NRK Meny
Normal

Riksrevisjonen kritiserer norsk forskning i Arktis

Forskningskapasiteten på Svalbard kan utnyttes bedre og for gamle forskningsskip kan gå utover overvåkingen av klimaendringer, mener Riksrevisjonen.

Svalbard

Riksrevisor Per-Kristian Foss mener gamle forskningsfartøy kan få konsekvenser for norsk havforskning og overvåking av klimaendringer.

Foto: NRK

Mandag la Riksrevisjonen fram en undersøkelse der de har sett nærmere på norsk forskning i Arktis.

I undersøkelsen «Riksrevisjonens undersøkelse om utnyttelse av infrastruktur til forskning i norske områder i Arktis» som oversendes til Stortinget mandag, er det tre hovedfunn som blir trukket fram:

  • Forskningsinfrastrukturen på Svalbard kan utnyttes bedre
  • Forskningsinfrastrukturen brukes i mindre grad av norske forskere nå enn tidligere
  • Eldre forskningsfartøyer tilfredsstiller ikke dagens forskningsmessige behov

Norge har investert mange millioner kroner i infrastruktur til forskning på Svalbard. Pengene har blant annet blitt brukt til laboratorier, forskningsstasjoner og utstyr som henter inn nye data.

– Disse investeringene bør utnyttes bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Mye ledig kapasitet

Stortinget har framhevet at Norge skal være en ledende polarforskningsnasjon. Norsk forskningsvirksomhet og norske forskningsbaser på Svalbard skal også være virkemidler for å understøtte nasjonale interesser på Svalbard og for å nå ulike mål i Arktis.

I tillegg har Norge lange tradisjoner med å ha forskningsfartøy i arktiske farvann.

Undersøkelsen viser at Norge i 2012 innenfor polarforskning i Arktis rangeres som nummer 17 av 22 nasjoner basert på relativ siteringshyppighet.

Per-Kristian Foss

Riksrevisor Per-Kristian Foss mener Kunnskapsdepartementet bør vurdere tiltak for økt forskningsaktivitet.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Når det gjelder forskningen på Svalbard isolert, lå Norge på en 6. plass av 15 nasjoner for publikasjoner fra perioden 2005–2009. Undersøkelsen fra Riksrevisjonen viser at det er rom for å utnytte viktige deler av forsknings-infrastrukturen vesentlig bedre, blant annet har flere av installasjonene betydelig ledig kapasitet.

Antall norske registrerte forskerdøgn i Ny-Ålesund er redusert med vel 20 prosent siden 2011.

– Kunnskapsdepartementet bør vurdere tiltak for økt, norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund, sier riksrevisoren.

– Kan gå utover overvåking av klimaendringer

Et forskningsfartøys funksjonelle levetid er anslått til å være 30 år. Undersøkelsen viser at fire av fem norske forskningsfartøy som opererer i arktiske farvann, er over eller nær den funksjonelle levealderen.

Et skips økende behov for vedlikehold fører til lengre perioder der skipet ikke kan brukes operativt. Utover det nye isgående fartøyet som bygges nå, foreligger det ikke planer for utskifting av fartøyene, står det i rapporten fra Riksrevisjonen.

– Dette kan på sikt få negative konsekvenser for blant annet norsk havforskning og overvåking av klimaendringer, sier Per-Kristian Foss.

Undersøkelsen viser også at det mangler gode nok systemer som sørger for og kontrollerer at forskningsdata som innhentes, gjøres tilgjengelig for andre. Det er viktig at Kunnskapsdepartementet sammen med andre departementer følger opp OECD-kravene for deling av vitenskapelige data bedre, skrives det i undersøkelsen.

– Forskningsrådets arbeid med å utvikle krav til tilgjengeliggjøring av forskningsdata er imidlertid et viktig skritt for å utnytte infrastrukturen bedre, sier Foss.

Kunnskapsministeren stiller spørsmål

I sitt svarbrev til undersøkelsen stiller kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) spørsmål ved to sentrale premisser i rapporten. Han mener det blir feil å sammenligne innsatsen nå og i 2008, som var Det internasjonale polaråret (IPY) med ekstraordinær satsing på polarforskning.

Dessuten er ikke virksomhetene ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) og Svalbard Forskningspark omfattet av undersøkelsen.

Dermed gis det ifølge kunnskapsministeren ikke et fullgodt bilde av den norske forskningsinnsatsen. Tar en med oppbyggingen av UNIS har den norske forskningsinnsatsen på Svalbard økt mer enn for noen annen nasjon. Den utgjorde i 2010 hele 60 prosent av antall forskningsdøgn på Svalbard.

Direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt er enig i Riksrevisjonens hovedkonklusjon om at den norske forskningsinfrastrukturen på Svalbard kan utnyttes bedre.

– Økningen i utenlandsk aktivitet på Svalbard har vært sterkere enn økningen i den norske aktiviteten. Det betyr at de utenlandske miljøene i større grad har prioritert aktivitet på Svalbard enn det vi fra norsk side har gjort, sier Winther til NTB.