NRK Meny
Normal

Vil styrke Svalbard – krever beredskap med jetfly

Universitetssykehuset Nord-Norge presser på for å få ambulansejetfly stasjonert i Tromsø for å styrke beredskapen på Svalbard. – Dette er et nasjonalt ansvar, sier sykehusdirektøren.

Bombardier Learlet 75

Et jetfly, som Bombardier Learjet 75, vil halvere tiden det tar å fly fra fastlandet til Svalbard, sammenliget med dagens propellfly.

Foto: Paul Bowen / Produsenten

Beredskapen på Svalbard er ikke god nok når det skjer alvorlige hendelser, mener direktør Tor Ingebrigtsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

– Noe må gjøres. Hovedutfordringen med beredskapen på Svalbard er at det tar rundt seks timer å få medisinsk faglig personell fra fastlandet til Longyearbyen. I den perioden er sykehuset i Longyearbyen hardt presset. Man klarer ikke å behandle mer enn to-tre hardt skadde pasienter.

Tor Ingebrigtsen

Beredskapen på Svalbard ikke god nok, mener UNN-direktør Tor Ingebrigtsen.

Foto: Ørjan Hansen / NRK

Derfor vil Tor Ingebrigtsen ha et eget ambulansejetfly stasjonert i Tromsø, som kan være fremme på Svalbard mye raskere enn dagens propellfly.

– Med et jetfly kan vi være på plass etter to-tre timer, påpeker han.

Direktørene ville kun ha ett fly

Det har lenge vært strid om flyambulansetjenesten i Nord-Norge, blant annet om ett propellfly i Finnmark skulle fjernes og erstattes av et jetfly stasjonert i Tromsø.

Det ble ikke godtatt. Det er antydet at et ambulansefly med personell årlig vil koste over 50 millioner kroner, og i november bestemte de fire direktørene i de regionale helseforetakene seg for at de kun skal ha ett ambulanse-jetfly, stasjonert på Gardermoen.

Både Sysselmannen og lokalstyret i Longyearbyen har reagert på denne avgjørelsen som de mener svekker beredskapen på øygruppa.

– Beredskapen på Svalbard er et nasjonalt ansvar som ikke kan belastes UNN og Helse Nords økonomi alene, sier Ingebrigtsen.

Han håper at saken blir tatt opp av Nasjonalt beredskapsråd, eller i Polarutvalget som består av medlemmer fra flere departementer som behandler Svalbardsaker.

Behov for raskere fly

Universitetssykehuset i Nord-Norge har gått gjennom rapporter om beredskapen på Svalbard og øvelser som er gjennomført. De har også sett på erfaringer fra skred, blant annet skredet før jul i 2015 der to personer omkom og 11 bolighus ble ødelagt.

– Den hendelsen illustrer behovet for et raskere fly. Vi kom til Svalbard nærmere seks timer etter hendelsen. Vi måtte bruke tre propellfly som har vektbegrensninger. Etter skredet i 2015 ble et Norwegian-fly omdirigert til Tromsø og fløy både personell, lavinehunder og utstyr til Longyearbyen, sier Tor Ingebrigtsen.

Ber om spleiselag

Sykehusdirektøren mener det kan være nødvendig å bruke passasjerfly og å transportere personell og kanskje hente skadde personer, men sier at det ikke vil erstatte et ambulansejetfly som står i beredskap.

Nå vil stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen fra Arbeiderpartiet ta opp denne saka.

Tove Karoline Knutsen (Ap(

Stortingsrepresentant for arbeiderpartiet, Tove Karoline Knutsen (Ap) vil ha vurdert et spleiselag på utgiftene til et jetfly.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Jeg har allerede stilt spørsmål til helseministeren, men nå vurderer jeg å fremme forslag om at flere departementer kan spleise på utgiftene ved å stasjonere et ambulanse-jetfly i Tromsø, sier hun.