NRK Meny
Normal

Vil redde fisken – må kutte vannkraft

Et nytt EU-direktiv gjør at kraftselskapene må redusere kraftproduksjon ved 50 vassdrag i Norge, til fordel for lokale fiskebestander.

Mari Berger Skjøstad

Mari Berger Skjøstad fra Veterinærinstituttet er prosjektleder for bevaringsarbeidet i Skibotnområdet, som sammen med Miljødirektoratet tar vare på de lokale fiskestammene i Skibotnvassdraget – en av elvene som er pekt ut for mindre kraftproduksjon. Fisken der er fra før hardt belastet som følge av parasitten Gyrodactylus salaris.

Foto: Veterinærinstituttet

EUs vanndirektiv heter det, og kan på sikt føre til at det produseres mindre kraft fra de mange vassdragene i Norge.

Myndighetene har lagt fram en rapport som viser hvilke elver som blir gjenstand for nye reguleringer av kraftproduksjon fra vassdragene.

 Ellen Hambro

Vanskelig avveiing: – Taper vi kraft gjennom økt påslipp er det klart at det blir mindre inntekter for kraftverkene, men også redusert produksjon av fornybar energi som og er et miljømål, sier direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

En ligger i Finnmark, og fire befinner seg i Troms.

Til Dagens Næringsliv sier NHO-foreningen Energi Norge at de frykter kraftprisene på sikt kan komme til å stige kraftig og dermed koste samfunnet dyrt.

– Sammen med Norges vassdrags- og energiverk har vi sett på hvor vi kan skape bedre liv i elva, med minst mulig tap av kraftproduksjon, sier direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro.

Til sammen har Miljødirektoratet og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) pekt ut 50 elver i Norge der kraftproduksjonen skal reduseres til fordel for bedre forhold for laks.

Dette er en del av nye miljømål som skal sikre både beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

I Finnmark er det kun en elv som er med i oversikten, Adamselva, som har sitt utløp innerst i Laksefjorden i Lebesby kommune.

– Der var det en del utfordringer som særlig var knyttet til fisk og fiske som kan bedres betydelig dersom man får en endring i forhold til minstevannføring, sier prosjektleder i Miljødirektoratet, Jo Halleraker.

Barduelva er fylt til randen av smeltevann.

I Troms er det fire vassdrag som blant annet vil få satt et minstemål for vannføring, deriblant den populære fiskeelva Barduelva. I foreningen Barduelvas venner tar de mot vanndirektivet som svært gode nyheter.

Fisk i femti vassdrag får det bedre

I Adamselva produserer Statkraft rundt 200 gigawattimer kraft hvert år ved hjelp av vann fra Ifjordfjellet.

– Blant andre Alta har allerede en moderne utforming av hvordan krav til vannføring ut fra kraftstasjonen ivaretas, sier Halleraker.

Kraftproduksjonen i andre finnmarkselver, som Altaelva blir ikke berørt i første omgang, forteller Halleraker.

– Nå har departementene sagt at man skal prioritere femti vassdrag, der det i dag er store miljøutfordringer og et potensial for å bedre viktige miljøverdier, og det gjelder ikke Altaelva i denne sammenhengen, sier Halleraker.

I Troms er det fire vassdrag som berøres. Det er Altevann, Barduelva, Kildalselva og Skibotnelva. I denne elva har Troms Kraft konsesjon.

Her er administrerende direktør i Troms Kraftproduksjon, Anna Maria Aursund.

– Skibotnvassdraget har allerede minstevannføring, så vi tror ikke at det blir berørt, sier Aursund.

Minstevannføring betyr at selskapet er pliktig til å opprettholde en viss vannstand i elven hele tiden, i henhold til konsesjonsvilkårene.

Altevatn

I Troms er det fire vassdrag som berøres, der det vil bli satt mål for minstevannsføring. Det er Altevann som vi ser i bildet, Barduelva, Kildalselva og Skibotnelva. I denne elva har Troms Kraft konsesjon.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Kan koste samfunnet milliarder

Men gjennomføringen av EU-direktivet møter allerede motbør, spesielt i større kraftselskap.

Ifølge en rapport Vista Analyse har gjort for Energi Norge vil bortfall av 1-2 TWh vannkraft koste samfunnet 8-16 milliarder kroner.

Til Dagens Næringsliv sier NHO-foreningen Energi Norge at de frykter kraftprisene på sikt kan komme til å stige når den totale produksjonen reduseres.

Miljødirektoratet og Ellen Hambro bekrefter at de har gjort noen tøffe valg underveis.

– Taper vi kraft gjennom økt påslipp er det klart at det blir reduserte inntekter for kraftverkene, men også redusert produksjon av fornybar energi som og er et miljømål. Det er klart at dette er en vanskelig avveiing, sier Hambro.