Hans-Odin (7) er konglekongen!

Sju år gamle Hans-Odin Meli Waaler er en ivrig kongleplukker, og får 60 kroner per kilo kongler han leverer inn til kommunen.

Hans-Odin Meli Waaler

Hans-Odin Meli Waaler (nå 7 år) plukker kongler for å skaffe seg ekstra lommepenger. Her i gang med å plukke sine 22 kilo kongler for to år siden, som han tjente 1.300 kroner på.

Foto: Alf Waaler

De trærne som er litt fyldige og fine, det er hunntrær. Og de som er litt glissen og stygg, det er hanntrær.

Tor Håvard Sund / Tor Håvard Sund, skogbrukssjef Alta

– Jeg plukka 22 kilo sist. Det er to år siden, og da var jeg fem år, sier Hans-Odin Meli Waaler (7) i Alta.

Faren kaller ham for konglekongen, og nå er Hans Odin klar til å igjen ta turen ut i skogen for å samle inn kongler, og dermed tjene seg noen ekstra kroner.

Dette gjør han på oppdrag fra skogbukssjefen i Alta kommune, som har bedt folk å plukke kongler og levere det inn til kommunen.

– Jeg fikk 1.300 kroner sist, sier Hans-Odin fornøyd.

Hans Odin Meli Waaler

Hans Odin Meli Waaler er nå 7,5 år og klar til å dra ut for å plukke kongler igjen til helga.

Foto: Marte Lindi

– Hva tenker du om å tjene penger på å det her?

– Det er gøy. Vi drar på tur, griller bål og plukker masse kongler. Sist så grilla jeg en kongle som onkel Rune spiste. Det var litt artig, sier 7-åringen.

Han vet at konglene han plukker skal sendes inn til noe som kalles Skogfrøverket, der han tror frøene tas ut av konglene for å bli nye trær.

Skal bli nye trær

Dette bekreftes av skogbrukssjef Tor Håvard Sund i Alta kommune.

– Når vi får dem inn så sendes de til Skogfrøverket på Hamar. Der blir de klenga, det vil si at de blir varmet opp på en rist og rista, så frøene detter ut etter at konglene åpner seg. Deretter samles de opp og lagres, sier skogbrukssjefen.

Dette gjør de for å sikre furuskogen i Alta i områder der nye trær ikke vokser opp igjen fort nok. For frøene fra Alta blir til nye trær som igjen lager nye kongler.

Frøene plantes etterhvert, og får vokse seg til 20 centimeter høye planter. Deretter sendes de tilbake til Alta for å plante opp områder med snauhogst.

– De blir satt tilbake hit, hvor det er hogst. Frøene fra Alta, kommer tilbake som planter til Alta. Så skogen i frøene kommer tilbake til samme område, som de er høstet fra. Noe som gir fine trær tilpasset jordsmonn, solforhold, vær og vind.

– Veldig godt kongleår

Skogbrukssjef Tor Håvard Sund i Alta kommune forteller hvordan kongler man skal plukke for å få betaling for dem fra kommunen.

Her forteller Skogbrukssjef Tor Håvard Sund i Alta kommune om hvordan konglene de vil ha inn skal se ut.

Ute på hogstfeltet på Stengelsen i Alta er skogen tynnet over et stort område. Her ligger kvistene klar til å plukkes fri for kongler, og det er hit folk skal komme for å plukke.

– Man kan godt plukke kongler fra trærne overalt, men da må man klatre og det er litt tungvint. Så det er best om de kommer til hogstfeltene, sier Sund.

Kongler

Slike grågrønne kongler som er lukket, er det skogbrukssjefen vil ha i sekkene fra kongleplukkerne.

Foto: Marte Lindi

Han blir selv ivrig når han oppdager hvor mye kongler det er på greinene som ligger i hauger etter hogstmaskinen.

– Se, der er det masse kongler. Og der. Det er et veldig godt kongleår, ja. Jeg må nesten ta med ungene og plukke selv. Det er så mye her, sier skogbrukssjefen entusiastisk når han går rundt på området og sjekker de nedhogde furutrærne.

Ikke kongleplukking hvert år

Sund forteller at årets kongler er eksepsjonelt gode, med hele 98 prosent spireevne. Det viser en prøve som de nylig sendte inn til Skogfrøverket. Så god spireevne har det ikke vært på svært mange år i Finnmark, nesten siden krigen tror Sund.

– De tre foregående somrene har vært gode, og modningsåret som var i fjor var jo spesielt bra, med den beste sommeren på lenge. De frøene som da er inne i konglene får veldig god spireevne som vi nå ser, sier han.

Ved gode spireevne-resultater på prøvene som sendes inn, bestemmer kommunen at de betaler folk for å plukke kongler. Det skjer ikke hvert år, men kun i år der konglene gir gode frø - som i år.

Kongleplukkende husmødrene

– I litt eldre tid var det gjerne hjemmeværende husmødre som gjorde sånne oppgaver. I dag er det åpent for både idrettslag, skoleklasser, og ellers de som har tid til å dra ut i skogen.

Skogbrukssjefen mener det er en flott måte å skaffe seg ekstra penger på.

– Når det er mye kongler som nå, så er det fort å tjene penger. De får 60 kroner kiloen og ett kilo plukker man på ett kvarter når det er bra med kongler. Man kan derfor få en timesbetaling på over 200 kroner, mener Sund.

Tjente 10.000 kroner

Elin Waaler

Elin Waaler vil tjene seg noen konglekroner for å ha penger til å flytte for seg selv til høsten.

Foto: Marte Lindi

Dette har 18 år gamle Elin Waaler benyttet seg av. Hun er kusinen til Hans-Odin, og de har vært på kongleplukketurer sammen med resten av familien.

– Det var faren min som først så en annonse om det her for noen år siden. Vi er veldig glad i å gå på tur, så dette er en fin måte å komme seg ut på, få litt kvalitetstid med faren min og samtidig tjene litt penger, forteller Elin.

For to år siden samlet faktisk hun og familien inn så mye som 400 kilo kongler. Det ga 17.000 kroner, der Elin satt igjen med 10.000 kroner.

– Jeg synes det er veldig bra å kunne tjene penger på det her. Det er jo ikke vanskelig å plukke kongler i det hele tatt, synes hun.

Og pengene hun får inn på årets konglefangst, vil hun spare for å kunne flytte for seg selv fra høsten.

Fram til 1. mai

Tor Håvard Sund

– Oj, se her var det mye kongler. Dette er virkelig et bra kongleår, sier skogbrukssjef Tor Håvard Sund i Alta kommune.

Foto: Marte Lindi

De som vil plukke kongler må ta kontakt med Sund i kommunen, der de får anvist et område med instruks om hva de skal plukke og hva de bør gjøre når de lagrer konglene.

– Det er nemlig ikke bare å plukke dem, de må lagres tørt, kjølig og mørkt. I løpet av april og tidlig mai så åpner konglene seg og da detter frøene ut. Vi vil gjerne ha tak i frøene, og derfor samles konglene inn mens konglene er lukket, sier han.

Fram til 1. mai er det fint å plukke kongler, men etter det tror Sund konglene har åpnet seg ute i naturen. Han tar derfor imot konglesekkene kun fram til utgangen av april.

Hunntrær og hanntrær

Blant kvister og nedhugde trær står det en god del furutrær igjen i skogen. De skal få stå til de blir større, tjukkere og finere.

– De som er litt fyldige og fine trær, det er hunntrær. Og de som er litt glissen og stygg, det er hanntrær. Det er litt forskjell også der, humrer Sund.

Hans Odin gjør seg på sin side klar for en tur ut i skogen til helga, sammen med onkelen Rune Waaler og kusinen Elin.

Han håper på ekstra lommepenger til sparebøssa, og gleder seg til å plukke kongler igjen.

Konglekart

Kartet viser hvor hogstområdet ligger, der folk kan plukke kongler.

Foto: Alta kommune