Kommentar: Sløseminister Mæland

Mandag kommer næringsministeren til Longyearbyen. Der skal hun blant annet fortelle gruvearbeiderne, Store Norske og lokalpolitikerne om hvorfor regjeringa nå vil ha slutt på gruvedrifta i Svea og i Lunckefjell.

Mæland møtes av fakler og appeller som forteller om lokal motstand mot forslaget om gruve-kutt. Men det er slett ikke sikkert at det hjelper. Regjeringa har anbefalt, og har trolig også flertall på Stortinget for forslaget.

Store verdier på spill

Det er store verdier som står på spill. I 2012 sa Stortinget ja til ei ny gruve i Lunckefjell. I februar 2014 ble anlegget åpnet. Da var det investert 1,2 milliarder kroner i utstyr, veier og tunneler.

To år seinere ble det såkalt drftshvile. Kullprisen hadde rast, Store norske fikk store økonomiske problemer, og ble reddet av staten. Det ble masseoppsigelser i selskapet som i dag har 100 ansatte på Svalbard.

Et iherdig arbeid ble satt i gang i selskapet for et driftopplegg i Svea og i Lunckefjell som kunne bli økonomisk lønnsomt. Før ferien mente styret at dersom selskapet fikk 600 millioner kroner fra staten, et beløp som er planlagt tilbakebetalt, kunne driften bli lønnsom. Samtidig ble det innrømmet at det er en risiko.

250 arbeidsplasser

Opplegget var at kullene kunne gi 250 helårlige industriarbeidsplasser i 12-15 år framover. Det ville også skape stor aktivitet i Longyearbyen.

Selskapet regnet ut at 14 millioner tonn kull kunne hentes ut. Det spesielle er at denne ressursen ikke bare skal brukes i energiproduksjon – i kullkraftverk i Europa. 70 prosent av kullet kan gå til industriell produksjon. Prisen for dette kullet er høy. Og kullprisen har økt. Nå er den på 90 dollar tonnet.

Konsulenter sa nei

Men innleide konsulenter som Næringsdepartementet har brukt, slår fast at risikoen for tap er for stor. Mæland trodde på dem, og ikke sitt eget styre i Store Norske. Næringsministeren har tidligere sagt til NRK Troms at Store Norske skal leve av overskudd, ikke av tilskudd fra staten.

Derfor er nå beskjeden kommet, og som Stortinget skal bestemme over før jul, om at anlegget i Lunckefjell skal stenges. Området skal tilbakeføres slik det var før gruva ble åpnet. I Svea er det bygninger på titusenvis av kvadratmeter som skal vekk. Både flyplassen, energiverket og havneområdet skal ryddes. Her er det blant annet ei dypvannskai på 100 meter som kostet hundre millioner kroner å bygge.

Staten anslår at oppryddings-kostnadene samlet blir på 700 millioner kroner. Men er det sannsynlig? Vil det ikke koste mer?

Lunken til Lunckefjell

På Svalbard føler nok mange at lokalstyret har vært lunken om Lunckefjell. Området ligger utenfor lokalstyrets myndighetsområde.

– Lokalstyret jobber derfor naturlig nok for at nye, lønnsomme arbeidsplasser skal skapes i Longyearbyen, og fortrinnsvis innen næringer som harmonerer med Norges klimaforpliktelser, var svaret til Næringsdepartementet før sommeren.

– Vi er positive til en gjenopptakelse av driften i Lunckefjell og Svea, under forutsetning av at styret og eier vurderer den som økonomisk bærekraftig, samt at driftsperioden er begrenset og har et klart mål om å bidra til omstilling til mer klimanøytral industri på Svalbard, mente lokalpolitikerne.

Mæland så nok dette som ei håndsrekning fra Longyearbyens lokalpolitikerne, og det bidro muligens til regjeringas standpunkt.

Før beskjeden kom, leverte administrerende direktør Wenche Ravlo sin oppsigelse. Annette Malm Justad er styreleder. Hvor lenge blir hun sittende etter tilbakeslaget for styret?

Kull fortsatt omstridt

Nå er fortsatt kulldrift på Svalbard omstridt. Men det kan virke uforstående at gruvedriften skal kuttes på denne måten. Hundrevis av millioner kroner vil gå tapt. Det kan sees på som sløsing. Spørsmålet om saka er grundig nok drøftet: Hadde det ikke vært mulig å fortsette uttaket av kullene som nå ligger tilgjengelig? På Svalbard vil nok mange stille kritiske spørsmål til Monica Mæland om dette. Hvilken rolle skal Store Norske ha i framtida på Svalbard? Mandag ettermiddag får vi høre hennes svar.