NRK Meny
Normal

Kommentar: «Det handler om torsken og framtid på kysten i nord!»

Mandag 3. mars vil flere hundre nordlendinger samle seg på Stortingsplassen. Fiskere, fiskearbeidere, kommunalt ansatte, lokalpolitikere, tidligere «Røkke-venner» vil stå sammen å kreve en ny fiskeripolitikk. Blir de hørt?, spør redaktør Pål Hansen.

Skreitokt 2012

Fra skreifiske i 2012.

Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet

Pål Hansen

Nordnorske stortingsrepresentanter kommer til å være der, noen for å lytte mens andre vil stå skulder ved skulder, sammen med demonstrantene. Hvorfor chartrer aksjonistene fly for å reise til Oslo? Er de redd den nye regjeringas fiskeripolitikk? Aksjonistene er ikke blitt frustrert de siste månedene.

Mange langs kysten mener det ikke er Blå/blå innflytting i regjeringslokalene som har skapt frustrasjonen. En fisker sa det ganske tydelig i ei radiosending: Vi er ikke overraska når Erna Solberg sier at regjeringa vil føre Høyres fiskeripolitikk. Det er ikke tre måneder med fiskeriminister fra Høyre som har skapt opprøret.

For mange er Ap skurken.

Det er Arbeiderpartiet fiskeripolitikk som har styrt norsk fiskerinæring nesten hele etterkrigstiden. De siste årene har den vært mer forankret i styrerom og rederkretser enn i små lokalsamfunn i nord. De demonstrasjonstogene som de siste ukene har gått gjennom nordnorske fiskevær setter ord på mange års frustrasjoner.

Samtidig som det demonstreres krever Arbeiderpartiet og SV avklaring på den såkalte leveringsplikten. Ei avklaring de selv ikke klarte å framskaffe mens det var deres folk som disponerte regjeringskontorene. SV prøver nå å få dagens regjering til å føre en politikk de ikke selv klart å få gehør for i den rød/grønne regjeringa.

Kampen i dag knyttes opp mot leveringsplikten. Trålernes forpliktelse eller mangel på det. I mange fiskevær står fabrikkene tomme. Arbeiderne er permittert. Det sies at det ikke er mulig å tjene penger på bearbeiding av fisk. Den store verdien i norsk fiskerinæring har alltid vært rett til å ta fisken opp av havet. Derfor står dagens kamp til syvende og sist om nettopp det.

Hvem skal få fiske, hvem skal få kvoter. I dag er det noe få konsern som har store fiskekvoter. Aker Seafood, som Kjell Inge Røkke eier, er blant de store. De er gitt retten til å ta opp verdier for milliarder av kroner. Noen redere gikk helt til Høyesterett for å få slått fast at de hadde denne retten til evig tid. Mange i nord trakk et lettelsens sukk når Høyesterett for kort tide siden slo fast at ingen konsern, familier eller millionærer har fått samfunnets ressurs til evig tid.

Ny politikk fra Ap?

Flere av de sentrale personene bak kystopprøret håper at Arbeiderpartiet vil foretar et fiskeripolitisk linjeskifte. Skal de skje må sentrale politikere engasjere seg i utformingen av politikken. Den kan ikke overlates til redere, Norges Fiskarlag og LO.

Endringa må komme som et resultat av en diskusjon med grasrota i partiet. Fiskerne ber Arbeiderpartiet lytte mer til de som er medlem av partiet og mindre til Røkke. Jens Stoltenberg må snakke om fiske i det offentlige rommet. Og da tenker jeg ikke på når han har mista oppskrifta på sildesalaten som skal lages til jul.

Jeg ser ikke vekk fra at det kan bli fyrt av en glose eller to på Løvebakken. Sågar kan det bli tatt i bruk bannskapsord. Mye av frustrasjon vil bli rettet mot dem som sitter i regjeringa nå. Demonstrantene bør ikke glømme hvem som har hatt den politiske makta de siste 8 årene.

Erna Solberg hadde et poeng når hun i Stortingets spørretime denne uka brukte ordene: den forrige regjering – i hver eneste setning. Det hun ikke sa var at Høyre har vært godt fornøyd med Rød/grønn fiskeripolitikk og at de nå tar den videre i samme retning.