NRK Meny
Normal

Kommentar: Intern uenighet i nord kan bli vår verste fiende

Distriktsredaktør i NRK Troms, Pål Hansen, mener forsvarsrapporten fra Troms er et godt stykke arbeid, men at det er ubesvarte spørsmål.

Tromsdokumentet

Onsdag la forsvarskommunene i Troms fram sin motmelding til Forsvarets langtidsplan.

Foto: Tromsdokumentet/Forsvarets mediesenter

KOMMENTAR: Utredninga «Forsvar av Norge–Forsvaret i nord» er et godt stykke utredningsarbeid, med fokus på Forsvarets framtid i Troms. Bak utredninga står et tverrpolitisk miljø i Troms.

Fylkespolitikere og lokalpolitikere har jobbet nesten døgnet rundt i sommer. Det er en god utredning, men utfordringa kan bli at utredninga burde ha hatt et nordnorsk perspektiv.

Forsvaret i nord handler om mer enn Forsvaret i Troms. Nå må politikerne i Troms legge mye arbeid i å diskutere felles standpunkt med kolleger i Nordland og Finnmark. Klarer de ikke å få til det – kan intern uenighet i nord bli vår verste fiende.

Pål Hansen, distriktsredaktør i NRK Troms

Også politikerne i Nordland og Finnmark forbereder seg på det forsvarspolitiske slaget som kommer i Stortinget i høst. Norsk forsvarspolitikk skal legges for mange år framover når Forsvarets langtidsplan skal vedtas av landets nasjonalforsamling. I den debatten hadde det vært en fordel med en felles nordnorsk tilnærming. Forsvaret i nord handler om mer enn Forsvaret i Troms. Nå må politikerne i Troms legge mye arbeid i å diskutere felles standpunkt med kolleger i Nordland og Finnmark. Klarer de ikke å få til det–kan intern uenighet i nord bli vår verste fiende. Politikk handler som kjent også om «hestehandel», og da stiller et samlet politisk miljø i nord sterkere.

I utredninga gjør politikerne i Troms en klar prioritering. Kampen for å beholde Luftforsvarets 339-skvadronen på Bardufoss er en av hovedprioriteringene for tromspolitikerne. De mener det er riktig å styrke Hæren i nord og vil ikke vente på ei ny utredning av Hæren. De har også fokus på forsvarsbyen Harstads framtid. Alliert treningssenter på Åsegarden er forslått nedlagt–og tromspolitikerne problematiserer. Vil utenlandske styrker kunne bistå oss i en skarp situasjon, dersom de ikke trener nok i nord? Klare prioriteringer i en virkelighet hvor de ikke vil få gjennomslag for alle sine forslag.

I utredninga er de klassiske distriktspolitiske argumentene helt fraværende. Det tror jeg er en fornuftig strategi. Tiden er over for å opprettholde forsvarsanlegg av hensyn til lokale arbeidsplasser og kommunens inntekter. De valgene som nå skal gjøres må handle om hvordan vi skaper et best mulig forsvar av Norge. I utredninga legges det vekt på at nordområdene vil få en enda viktigere geopolitisk betydning i framtiden–og kan da 70 prosent av Forsvarets personell tjenestegjøre i sør?

Tiden er over for å opprettholde forsvarsanlegg av hensyn til lokale arbeidsplasser og kommunens inntekter. De valgene som nå skal gjøres må handle om hvordan vi skaper et best mulig forsvar av Norge.

Pål Hansen, distriktsredaktør i NRK Troms

Utredninga slår fast «Forsvaret i nord kan bare lykkes med tyngde i nord, der en militær konflikt mest sannsynlig vil oppstå»–det som kan bli utfordringa i debatten i høst er hva vi egentlig ser for oss? Hvordan påvirker den teknologiske utviklinga et framtidig forsvar? Hvem skal vi forsvare oss mot? Og vil en militærkonflikt innebære konvensjonelle styrker som kommer inn over landets grenser? Opp i det hele skal et forsvar gi folkets om bor i nord en følelse av trygghet og sikkerhet–og at landets myndigheter vil forsvare også områdene hvor vi bor, dersom det blir en militær konflikt i nord.

Det er i Stortinget Forsvarets langtidsplan skal vedtas. Når debatten tar løs og stortingspolitikerne skal finne de gode løsninger, sitter Høyres stortingsrepresentant fra Troms og forsvarspolitisk talsperson for Høyre, Regina Alexsandrova, på skolebenken. Hun skal i høst delta på det prestisjetunge kurset til Forsvarets høgskole. Når den viktigste saken for hennes spesialområde skal avgjøres har hun altså permisjon fra Stortinget. Underlig, og noen vil kanskje antyde at det kan oppfattes som feigt. I høst slipper hun å komme i kryssilden mellom partiets sentrale standpunkter og synspunkter som fremmes av politikere fra det fylket hun representerer på Stortinget. Lokale Høyre-tillitsvalgte går til kamp mot sentrale punkter i Regjeringens forslag, med det ubehaget det kan gi internt i partiet. Alexsandrova har sikret seg mot å få det ubehaget, enten med å støtte partiet sentralt eller med å stille seg skulder ved skulder sammen med lokale høyrepolitikere.