Kommentar: Fortsatt kamp om Bell-helikoptrene

Det pågår en oppholdende strid om forsvarsanlegg i nord. I den har Arbeiderpartiet skaffet seg stor fallhøyde foran valget neste høst, skriver NRK-medarbeider Arild Moe i denne kommentaren.

Soldater fra 2. bataljon innsettes med Bell 412 helikoptre, tilhørende 339 Skvadron i Luftforsvaret,
Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren / NTB scanpix

Kommentar: Den politiske dragkampen om framtidas forsvar er over, foreløpig. For noen lokalsamfunn kan den ende i pluss, som for Evenes.

Andre blir nærmest radert vekk. Verst er det for Andenes der totalt 700 arbeidsplasser kan bli borte. Allerede tidlig i høst merket de som vil selge hus at interessen er blåst vekk.

Men også Bardufoss kan måtte blø. Det som skulle bli landets hovedbase for militærhelikoptre, er borte med et politisk pennestrøk.

Lokalpolitikerne kan virke utslitt, men gir seg ikke. På militærspråket kalles det som nå pågår for oppholdende strid. Det betyr at den pågår lenge, og er utmattende.

I forsvarskomiteen på Stortinget var det tidlig klart at regjeringspartiene ville få med seg Arbeiderpartiet i et bredt forlik om forsvarets langtidsplan. Der er hovedelementene storinnkjøp av nye jagerfly, ubåter og maritime overvåkingsfly. Slike gigantinvesteringer må nødvendigvis gå ut over noe, og når forsvarsminister Ine Eriksen Søreide samtidig ønsket seg en utredning om hæren, også kalt landmakta, var det klart for kamp, og omkamp. Mellompartiene og SV ville ha andre satsinger, både hær og heimvern ble kjørt fram. Og hegninga om Orion-basen på Andøya og helikoptermiljøet på Bardufoss ble de nærmest alene om.

AP-leder uten løfter

Undervegs det siste året har forsvarspolitikerne flere ganger besøkt Bardufoss, og uttrykt seg positive til 339-skvadronen og Bell-helikoptrene. De vet at Hæren må ha lufttransport og mulighet for rask evakuering. Bare ikke Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt. Hun var senest på Bardufoss i høst der hun møtte Målselvs arbeiderpartiordfører Nils Ole Foshaug. Men noe forpliktende svar om Bell-helikoptrene og hovedbasen Stortinget tidligere har vedtatt dit, det kunne hun ikke gi. Og hun leder komiteen der det brede forliket ble etterstrebet.

På Bardufoss blir de siste skruene i høst festet i den store hangaren som skal huse blant annet kystvaktas NH90-helikoptre. Den skulle være hjertet i hovedbasen, prislapp et sted rundt 500 millioner kroner. Hvis den eller gamle hangarer på Bardufoss blir stående tomme, er det nærliggende å dra sammenligning med torpedobasen som ble lagt ned i Malangen i 2001 dagen etter at den ble åpnet. Prislapp innpå 500 millioner kroner. Det skal store forsvarsbudsjett til å bygge anlegg som ikke blir brukt.

Kan ramme sivil luftfart

En Bardufoss flystasjon uten 339-skvadronen forvitrer fort. Da blir åpenbart 139 Luftving som overbygning over alle skvadronene der også nedlagt. I dag er det Forsvaret som drifter flyplassen, og frykten er stor i Midt Troms for at Forsvaret trekker seg ut av flyplassdrifta. Spørsmålet er hva Avinor da gjør og om det sivile flytilbudet på Bardufoss blir skadelidende.

I forsvarsforliket er de ni Bell-helikoptrene på Bardufoss berget. Trodde man. Men når all teksten blir kjent, er det snakk om en utsettelse. For de trauste Bell-helikoptrene skal til Rygge for å være klar når politiets spesialstyrker trenger løft. Om og når Bardufoss og Hæren får andre helikoptre, er bare antydninger. Målselvordfører Nils Ole Foshaug var mer enn frustrert da han sist uke kommenterte utfallet. Han trengte interne samtaler med Anniken Huitfeldt for å forstå. Men motivasjonen for en valgkamp for Arbeiderpartiet, den har fått et grunnskudd.

Til NRK sa Huitfeldt for ei uke siden:

"Vi ønsker at det skal vurderes på nytt om Hæren fortsatt skal ha de ni Bell-helikoptrene, eller om Hæren skal ha andre helikoptre. Det er helt åpenbart at Hæren trenger helikoptre på Bardufoss".

Utfordrer forlikskameratene

Neste år skal utredninga om landmakta være klar. I mellomtida er allerede vedtatte investeringer i Hæren satt på vent. En som har hamret løs på forsvarsministeren om dette, er hovedtillitsvalgt for Norges Offisersforbund i nord, Pål B. Nygaard. I et debattinnlegg denne uke skriver han: "Kan Forlikskameratene forklare oss hvorfor man ett år før landmakts-studien som skal gi oss svaret på fremtidig Hær/ HV, nå i november 2016 har igangsatt omfattende prosesser i Hæren og allerede har fjernet 339 som dedikert støtte til Hæren?"

Et paradoks i trusselen mot Bardufoss er at den engelske treningsvingen Clock Work investerer på Bardufoss for å fortsette sin snart 50-årige historie med vintertrening der. De fullroser helikoptertreningen de får der, og samarbeidet med de norske skvadronene. I fire-fem vintermåneder er de i Målselv hvert år.

At Bell 412 er et godt og anvendelig helikopter, bevises av at det også har vært brukt i internasjonale oppdrag, både i Kosovo og Afghanistan. Og ikke minst av at akuttmedisinerne på Universitetssykehuset i Tromsø – og politi og redningstjenesten – gjerne tyr til 339-skvadronen når de trenger helikopterhjelp. Nylig pekte den akuttmedisinske ledelsen ved UNN på at beredskapen svekkes kraftig dersom Bardufoss mister Bell-helikoptrene.

Fallhøyde for Ap

På Andøya er sinnet snudd til håp om at regnestykkene om nedlegging der og flytting til Evenes kanskje likevel ikke var korrekte. Det viser hvor viktig det er med alternative beregninger gjort fra andre ståsted.

Kan vi se det samme om Bardufoss når landmaktutredning er klar neste år og hærens behov for helikopterstøtte nødvendigvis må bli belyst? Arbeiderpartiet har i hvert fall skaffet seg atskillig fallhøyde etter at uklarhet siste året er erstattet av litt mer tydelig tale. Oppi dette blir det spennende å se hva fylkesrådsleder Cecilie Myrseth – som etter alle solemerker kommer inn på Stortinget neste høst – får gjort. De siste månedene har hun stått i spissen for forsvarskampen i Troms. Den jobben er ikke fullført.