Kommentar: Den stille kampen om Arktis

Hva de diskuterte på en privat båttur og seg imellom, kan vi bare spekulere i. Men det aktuelle militære spørsmålet om rakettskjold var ikke et åpent tema da Natos parlamentarikerforsamling møttes på Svalbard forrige uke.

Møtet ble på forhånd kritisert av det russiske utenriksdepartement som hevdet det stred med den såkalte militærparagrafen i Svalbardtraktaten.

• Urix forklarer: Er militariseringen av Arktis i gang for fullt?

– Langt ifra, har Norge svart blant andre forfatter og Svalbard-kjenner Per Arne Totland som i fjor ga ut boka «Kaldfront – konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år».

Han peker på at det ikke er snakk om militær befestning på Svalbard og at parlamentarikerforsamling ikke er en del av alliansens militærapparat.

Han mener det er en påtakelig forskjell i den russiske retorikken nå og for ett par tiår siden, da den samme Nato-forsamlingen også besøkte Svalbard. Da kom det ingen reaksjon fra Moskva.

Så hva preger dialogen mellom Vesten og Russland i ei tid med nedkjølte relasjoner etter Ukraina og Krim?

Skånsom provokasjon

«Gentle provocations», kalte han det, Michael Byers, professor ved universitetet i British Colombia i Canada, da han snakket til parlamentarikerne på Svalbard forrige uke. Han mener skånsom provokasjon må tåles og at det er et naturlig nivå på retorikken for tida.

Men la oss gå litt tilbake i tid:

Nylig var norske mediefolk sammen med nordiske kolleger i Arkhangelsk i Russland på en studietur i nettverket Barents Press. Mens våren prøvde å nedkjempe den russiske vinteren ved å smelte isen på floden Nordre Dvina og gatene lå delvis tørre og skitne etter vinteren, hadde vi journalistene møter med tema pressefrihet og trosfrihet.

Der ønsket guvernøren i Arkhangelsk-regionen Igor Orlov velkommen og brukte sjenerøse ord om samarbeid og vennskap i nordområdene. For bare en måned siden var han vert for et møte der både den russiske og den norske utenriksministeren deltok.

Da NRK brakte konflikt-retorikken mellom Vesten og Russland på bane, svarte han som om den plaget ham:

– I den kalde atmosfæren har vi lært oss å komme hverandre nærmere og til å arbeide sammen for å bekjempe vanskelighetene. Så ser vi at der er noen som ikke er våre naboer, men som prøver å blande seg i våre forhold, sa han.

Horisontale relasjoner

Og historieprofessor Mikhail Kopitsa – med et nært forhold til gamle relasjoner til Norge i nord – liker dårlig at begrepet «kald krig» har blitt brukt de siste par årene:

– Jeg tror at vi nå er i en situasjon der de horisontale relasjonene, sosiale forbindelser som foregår utafor politikken, spiller viktigere roller, sa han til NRK.

Altså er folk-til-folk-samarbeidet og kulturelle forbindelser limet som kan holde nordområdene sammen, trass i uforsonende ordbruk mellom hovedstedene. Det samme kan politiske forbindelser på regionalt nivå.

På Svalbard flommer vårsola nå i mai, døgnet rundt. Turistene søker i stadig økende antall til snødekte arktiske fjell og isfrie fjorder. Ikke unaturlig derfor at et femtitalls Nato-parlamentarikere også vil sette seg inn i hva klimaendringene gir av muligheter og utfordringer.

Kystvakt med mere hav

De fikk høre om isbreer som smelter, en iskant som stadig rykker nordover, isbjørner som sliter med å finne mat, fiskearter som kan fanges lenger og lenger nord, norsk kystvakt som får stadig mer åpent hav å patruljere og Rederiforbundet som peker på utfordringer med søk og redning når skipstrafikken øker i Arktis.

– Jeg tror mange av kollegene fra andre land fikk øynene opp for at Svalbard er norsk territorium, sa Arbeiderpartiets Sverre Myrli som er nestleder i parlamentarikerforsamlinga til NRK etter møtet.

Myrli understreket forskjellen på dem som sitter i London eller Washington og snakke om Russland og Arktis, og de som bor i nord og har levd godt med Russland i alle år.

– Det viktigste er at vi har korrekt informasjon om området og hvordan vi kan gå løs på utfordringene, sa Lilja Dögg Alfredsdóttir, islandsk Nato-parlamentariker og tidligere utenriksminister. Hun understreket behovet for stabilitet i regionen og den store betydningen hun mener til Arktisk Råd har. Spesielt med klimaforandringene som bakteppe.

Klimakrise og sikkerhet

I slutten av mai møtes Natos parlamentarikerforsamling i Tbilisi i Georgia til sin vårsesjon. Da har de med seg ferske inntrykk om hvor viktig det er å få gjort noe med klimaendringene. Senterpartiets Liv Signe Navarsete skal dit. Hun frykter klimaendringene kan føre til kjempemigrasjon fra deler av verden som blir rammet av tørke eller flom. Hun viser til hvorfor krigen i blant annet Syria startet.

– Nato må tenke totalforsvar og sikkerhet på ulike måter, sa hun.

Da hadde Nato-parlamentarikerne akkurat avsluttet et besøk innom satellittanlegget på fjellet ved Longyearbyen. Der blir data lastet ned fra verdensrommet, data som kan brukes både sivilt og militært. Et lignende anlegg har Russland ved Barentsburg.

I Fairbanks i Alaska møttes Nordisk råd før helga. Der var både den russiske og amerikanske utenriksministeren. Der uttrykte den norske utenriksministeren Børge Brende bekymring for et mulig kappløp om ressurser i Arktis.

Han mener det vil være naivt å ikke diskutere en eventuell smittefare fra andre konflikter over til Arktis.

Arktis råd har viktig rolle

Ifølge nettavisa High North News mener han mange av løsningene på disse utfordringene ligger i et fortsatt vellykket samarbeid i Arktisk Råd. Han mener vi snakker godt både med Russland, Canada, Grønland, Island og USA om dette.

– Kunst og kultur vil i framtiden være svært viktig for utviklingen av nordområdene, sa direktør for Festspillene i Nord-Norge, Maria Utsi, til NRK mandag.

21. og 22. juni arrangeres verdens første arktiske kulturtoppmøte i Harstad med kulturpolitikere og -aktører fra hele det sirkumpolare området.

– Kultur bidrar til å styrke internasjonalt samspill, samarbeid og kommunikasjon over grensene i nord, sier festspilldirektøren.

Dialog og møteplasser er alltid bra. Det er politikernes arbeidsredskap. Kanskje også i en form som den canadiske professoren betegnet som «skånsom provokasjon».