Kommentar: «Han staten» er ikke kjent for å innrømme urett i første akt

Davids kamp mot Goliat – eller som i denne historia – Kai Petters kamp mot "han staten".

Kai Petter Johansen

Tirsdag skrev NRK om Kai Petter Johansens og hans kamp mot den norske stat.

Foto: Laila Lanes / NRK
Pål Hansen
Distriktsredaktør i NRK Troms

KOMMENTAR: Den «lille mann» fra ei lita bygd i Nord-Troms som tar opp en viktig sak. Ei historie som reiser en interessant problemstilling: Har du papirer på det som skjedde for 70 år siden? Og dersom du ikke har – hva beviser det?

NRK skal løfte fram spennende historier og ikke minst vi skal løfte fram når «den lille mann» tør å utfordre øvrigheten. Det er det Kai Petter gjør. Vi forteller historien om en ung mann som mener at hans besteforeldre ble fratatt deres egen eiendom og ble leietagere av egen eiendom.

Hvem eide jord før de ble tvangsevakuert? Hvorfor ble det inngått mange festekontrakter i tiden etter krigen? Kan det være slik at folk hadde eid jordflekkene sine, men uten å ha særlig med papirdokumentasjon?

Pål Hansen, distriktsredaktør i NRK Troms

Denne historien inneholder mange spennende innfallsvinkler. Hva skjedde da landet skulle bygges etter krigen? Hadde folk den gangen papirer som dokumenterte hva de eide? Var folk mest opptatt over å få tak over hodet før den harde vinteren sto på kjøkkentrappa? Ikke minst kan denne historia også trekke opp en diskusjon og refleksjon over et liv hvor mange ikke behersket norsk i noen særlig grad og «han staten» – han kommuniserte bare på norsk. I vår del av landet var det mange som knapt nok behersket norsk. Samisk og eller finsk/kvensk var deres morsmål. De hadde rett og slett store utfordringer med å forstå og gjøre seg forstått i kommunikasjonen med øvrigheten.

Etter krigen kom folk hjem og bygde nye hjem og fjøs på eiendommer de hadde forlatt høsten 1944. Resten av grunnmurene var det som stod igjen etter tyskerten hadde brent ned bygd etter bygd.

Hvem eide jord før de ble tvangsevakuert? Hvorfor ble det inngått mange festekontrakter i tiden etter krigen? Kan det være slik at folk hadde eid jordflekkene sine, men uten å ha særlig med papirdokumentasjon?

Kai Petter er tøff som tør å stille disse spørsmålene. Jeg skulle ønske noen historikere hadde prøvd å fordype seg i det som skjedde. Hverken i faglitteraturen eller i media har jeg funnet noen spor etter at denne problemstillingen er undersøkt. Det er som er på det rene i flere slike saker er at det for krigen ikke var festekontrakter på eiendom, etter krigen skrev folk under på festekontrakt – og staten var eier av jorda. Hvem eide den før krigen?

Kai Petter er tøff som tør å stille disse spørsmålene. Jeg skulle ønske noen historikere hadde prøvd å fordype seg i det som skjedde. Hverken i faglitteraturen eller i media har jeg funnet noen spor etter at denne problemstillingen er undersøkt.

Pål Hansen, distriktsredaktør i NRK Troms

I saken omtales det at problemstillingen er behandla i jordskifteretten i 2005 og at «han staten vant». Alle med litt kjennskap til jordskifteretten vet det handler om å kunne dokumentere, vise fram papirer o.l. Jeg vet om ei bygd hvor de havnet i retten på grunn av krangel om hvor grensene mellom flere eiendommer gikk. Noe av det store problemet i den saken var mangel på skriftlig dokumentasjon. I det området hadde det vært drevet gruvedrift på slutten av 1980-tallet og det ble den store avklaringen for retten. Bergmesterens gamle arkiv inneholdt et kart som viste hvor gruvene var og hvor eiendomsgrensene gikk i den dalen. Uten det kartet hadde det blitt adskillig vanskeligere å avgjøre saken.

Norsk Kvensk forbund tror mange opplevde å miste eiendommen sin, for å ende opp med å betale leie til «han staten». Dette må vi finne ut av. Vi skylder de sliterne som bygde opp hus og heim etter krigen å rette opp eventuelle feil som ble begått.

Og husk, «han staten» er ikke kjent for å innrømme urett i første akt. Det vet samer, romfolk, partisanere i Øst-Finnmark, de som ble urettmessig overvåket. Lista kunne vært lengere.