Onsdag ble den årlige rapporten om aktivitetsnivået innen olje og gass fram til 2030 i landsdelen presentert i Kirkenes. Bak rapporten står konsulentselskapet Rystad Energy og interesseorganisasjonen Petro Arctic.
Upålitelige
Men det er rapporter som har vist seg å være upålitelige. I 2013 slo Rystad Energy fast at aktiviteten i petroleumssektoren i Barentshavet og Norskehavet Nord i 2030 ville være på 300 milliarder kroner per år.
I 2014 reduserte Rystad anslaget til 160 milliarder kroner og i årets rapport er anslaget på 120 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv.
De samme konsulentene har anslått at de regionale leveransene fra nordnorske bedrifter skulle være på mange milliarder kroner. Anslagene er langt høyere enn det nordnorsk leverandørindustri selv mener er realistisk.
Lav oljepris slår inn
Årsaken til den kraftige reduksjonen skyldes selvsagt den lave oljeprisen. På den andre siden fører dette til at oljeselskapene har satt i verk et omfattende program for å redusere kostnadene.
Nå tror konsulentene at oljeselskapene "bare" trenger 48 dollar fatet for å få lønnsom oljeproduksjon i nord. Statoil har igjen nesten lovet en snarlig utbygging av Castberg-feltet i Barentshavet.
Ifølge rapporten er det slutt på fallet i oljeprisen. Fra i år vil prisen stige, og det forventes at oljeprisen igjen passerer 100 dollar fatet allerede i 2020.
Lite å glede seg over
Rapporten fra konsulentene blir tatt imot med glede og åpne armer i Petro Arctic. Det er ikke uventet.
– Petro Foresight 2030 gir grunn til optimisme i nord. Rapporten viser at vi går fra tre til ni felt i drift innen 2030 på nordnorsk sokkel. Oljen kommer på land. Aktiviteten øker i nord, og skaper ringvirkninger langs hele kysten, sier direktør Kjell Giæver i Petro Arctic.
Det har ikke vært mye å glede seg over for den norske oljelobbyen de siste månedene. Klimatoppmøtet i Paris har også bidratt til en tøffere hverdag for oljeindustrien.
Den lave oljeprisen gjør at aktiviteten i Nord-Norge nærmest har stanset opp. Folk blir oppsagt. Bedrifter reduserer og dropper utbygging- og opptrappingsplaner. De ser seg etter nye markeder.
UiT Norges arktiske universitet har også en kraftig nedgang i søkere til petroleumsrettet utdanning.
Drømmende
Vi skal likevel ikke avskrive betydningen olje og gass vil ha for landsdelen. Likevel bør neppe bedrifter eller kommuner foreta investeringer basert på dagens konsulentrapporter.
Til det er de for usikre og litt drømmende i sin form.
Vi vet imidlertid at det kan finnes store muligheter for olje og gass i områdene som skal tildeles i 23. konsesjonsrunde. Vi vet at dette kan ta tid å få avklart.
Vi vet også at det kan bli overskridelser og skandaler – slik som Goliat-prosjektet. Det skal også bli en tøff debatt om havområdene utenfor Senja, Vesterålen og Lofoten skal åpnes for oljeindustrien.
Så får framtiden vise om Rystad får rett i at Nord-Norge i år 2040 vil være Norges største olje- og gassregion. Foreløpig er dette bare gjetning og en lek med tall.