På 1600-tallet strømmet britiske og nederlandske fangstmenn til Svalbard for å tjene penger. Mange så aldri hjemlandet igjen, men fant sitt siste hvilested på øygruppa i Arktisk.
Ved Smeerenburg og Likneset nordvest på Svalbard ligger mer enn 230 fangstmenn gravlagt. Man trodde at disse gravene skulle bevares til evig tid i permafrosten, men den gang ei.
De siste årene har temperaturene på Svalbard vært uvanlig høye. Samtidig tiner permafrosten raskere enn noen gang.
– Det ble gjort noen utgravinger på 80-tallet som viste at gravene inneholdt veldig godt bevarte skjeletter og tekstiler. På Likneset i fjor avslørte vi at nedbrytningsprosessen har økt i stor grad siden 80-tallet. Så spørsmålet vi stiller oss nå er om dette kan knyttes til klimaendringer, altså endringer i permafrosten som gjør at nedbrytningsprosessen går fortere, sier arkeolog hos Sysselmannen på Svalbard, Lise Loktu.
– En skattkiste
Over hele Svalbard er kulturminner i fare på grunn av klimaendringer. I Longyearbyen har flere av de ikoniske taubanebukkene begynt å råtne. Noen mil unna måtte en fredet fangststasjon flyttes for noen år siden for å unngå stranderosjon.
– Vi planlegger å åpne graver som er utsatt for erosjon langs strandkanten. Flere graver der er i ferd med å bli vasket ut i havet. I tillegg ønsker vi å undersøke en grav som ligger lenger inn på land, rett og slett for å undersøke tilstanden på bevaringsforholdene til gravematerialet, sier arkeolog hos Sysselmannen på Svalbard, Lise Loktu.
For riksantikvar Jørn Holme er de planlagte utgravingene til sommeren viktig med tanke på hvordan kulturarven skal forvaltes videre.
– Svalbard er en skattkiste, ikke bare når det gjelder natur, men også kulturminner. Hittil har disse kulturminnene vært frosset i naturen på grunn av permafrosten, sier han.
