NRK Meny
Normal

– Klandret meg selv for drapet på mamma

LONGYEARBYEN: I mange år klandret Tone Bendiktsen seg sjøl for at moren ble drept.

Tone Bendiktsen

Tone Bendiktsen tenker ikke lenger på drapet på moren hver dag, men håper at saken en dag blir løst.

Foto: NRK

– Om vi bare ikke hadde dratt derfra og latt henne være alene, så hadde hun kanskje levd i dag. Vi var jo hos mamma på ferie, men akkurat da hadde vi dratt til Grytøya på besøk, sier Tone Bendiktsen.

Sommeren 1998 var hun 39 år, og mora 59.


– Vi satt på hytta og planla å feire stordagene våre. Vi skulle dra på hundreårstur i lag, ler Bendiksen, som bor i Longyearbyen.

Sammen med døtrene på åtte og ti år, var hun i Salangen på sommerferie. Ungene stortrivdes hos «ho mor», og kaptes om å få sove i lag med henne i storsenga.

– Jeg har grubla og spekulert mye, og en annen ting som kunne ha skjedd, var at jeg hadde etterlatt en av jentene hos mamma da vi dro til Grytøya. Hva hadde skjedd da?, undrer hun.

Dødsbrann ble drapssak

15. juli 1998 gikk alarmen hos lensmannskontoret i Salangen. Det brant i et bolighus, og kvinnen som bodde i huset ble i løpet av kort tid meldt savnet.

Da liket av 59 år gamle Marie-Louise ble funnet var det ikke mistanke om at noe kriminelt hadde skjedd. Men en rutinemessig obduksjon avslørte at kvinnen var drept med flere knivstikk og at hun hadde vært utsatt for et seksuelt overgrep.

Hør lensmannen fortelle om hvordan drapet preger ham:

Lensmann i Salangen Hans Roar Rasmussen tenker fremdeles på drapet, som han jobbet med som lensmannsførstebetjent for 15 år siden. Fremdeles kommer det inn nye tips i saken.

Tenkte på drapet daglig

De første årene etter at drapet skjedde, gikk det ikke én dag uten at Tone tenkte på saken. I begynnelsen var håpet der – håpet om ei snarlig oppklaring, og at vedkommende som hadde gjort den grufulle handlinga, skulle bli pågrepet og straffet. Så ble saka henlagt, for så å bli gjenopptatt igjen.

Tone Bendiktsen

Ti år etter drapet på moren deltok Tone Bendiktsen på «Krimkommisjonen» på TVNorge i håp om å finne drapsmannen.

Foto: TVNorge


– Jeg kom til et punkt der jeg bare måtte bestemme meg: Jeg kunne ikke ødelegge livet mitt på dette. Jeg måtte konsentrere meg om alt som var bra, alt som fungerte. Og de siste årene har jeg fått et fint liv, sier hun.

Planen om å flytte til fastlandet, gikk i grus den dagen moren ble drept. Leiligheten hun hadde kjøpt på Sandbergan i Salangen, ble solgt. Ett år etter drapet, ble det også skilsmisse.

I dag er Tone Bendiktsen 54 år, og bor på Svalbard på 30. året. Døtrene er voksne, men savnet etter besteforeldrene kjenner de ofte på.

– Vi har heldigvis fortsatt en stor familie i Salangen, og er der i hvert fall én gang i året. Det er godt å komme dit, og å se at det er bygd et nytt hus på eiendommen. I mange år sto brannruinene der i påvente av en rekonstruksjon. Det var tungt å se, sier hun.

Branntomt, Sjøvegan

Brannruinene etter Marie-Louyise Bendiktsens hus.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Vil vite hvorfor

Om vedkommende blir straffa eller ikke, er ikke så viktig. Men jeg vil vite hvorfor. Hvorfor ble mamma drept? Jeg greier ikke med min beste vilje forstå hvorfor.

Tone Bendiktsen

Femten år etter drapet på moren, er hun mest opptatt av å få svar på hva som egentlig skjedde. Bendiktsen er skeptisk til forslaget om at alvorlige forbrytelser ikke skal ha en foreldelsesfrist på 25 år.

– Om vedkommende blir straffa eller ikke, er ikke så viktig. Men jeg vil vite hvorfor. Hvorfor ble mamma drept? Jeg greier ikke med min beste vilje forstå hvorfor. Hvis en foreldelse kan få gjerningsmannen til å tilstå, så vil jeg foretrekke det framfor straff, sier Bendiksen.

Marie-Louises datter mener svaret på drapsgåten ligger i Salangen – at det var en som kjente moren som sto bak voldtekten, drapet og brannstiftelsen. Ulike eksperter som opp gjennom årene har sett på saka, har hatt den samme oppfatningen.

– Håpet om ei oppklaring er der, men om jeg skal være helt ærlig, er det ikke så stort lenger. Jeg har forsonet meg med at jeg kanskje aldri får svar, sier hun.

Men én ting har hun lært seg etter den dramatiske hendelsen: Hun bekymrer seg ikke unødig.

– Det skal noe til for å vippe meg av pinnen. Om det er noen som eser seg opp for noe, har jeg ei sjekkliste: Er det noen som er død? Hvis ikke, så ordner det seg, konstaterer hun.

Se Tone fortelle om drapet på moren to år etter:

Tone Bendiktsen om etterforskninga etter drapet på mora.