Kina har søkt om observatørstatus for flere år siden. Også Japan, Sør-Korea, Italia og EU-kommisjonen har søkt slik status.
Bakgrunnen er den økte interessen for oljeressurser, gass og de nye transportrutene. Avstanden fra Yokohama i Japan til Hamburg i Tyskland blir 40 prosent kortere om man seiler Nordøstpassasjen i stedet for via Suez-kanalen.
Innvilgelse av permanent observatørstatus vil trolig skje på neste ministermøte i rådet i mai 2013, bekrefter den svenske ambassadøren Gustaf Lind overfor NTB. Sverige overtok ledelsen av Arktisk Råd etter Danmark i mai i år.
- LES OGSÅ: Nå kommer Kina
– Slutt på monopol
I det offisielle, regjeringskontrollerte ukemagasinet Beijing Review skriver forskeren Cheng Baozhi om Kinas politikk i Arktis og legger fram et meget kritisk syn på blant annet Arktisk Råd. Ukemagasinet har siden opprettelsen på 1950-tallet vært et talerør for kinesiske myndigheter.
– Det er utenkelig at ikke-arktiske stater vil forbli brukere av arktiske shippingruter og brukere av arktisk energi uten å spille en rolle i beslutningsprosessen. En slutt på de arktiske statenes monopol i arktiske spørsmål er imperativt, skriver Cheng.
– Noen få arktiske stater prøver å monopolisere arktiske spørsmål og avviser andre lands deltakelse. De siste årene har de styrket samarbeidet i et forsøk på å stenge døren for ikke-arktiske staters deltakelse, fortsetter han, og antyder i artikkelen at det må opprettes andre internasjonale organer for å styre Arktis.
- LES OGSÅ: Pokerspill om Nordpolen
Offisielt
Kinas offisielle politikk er at man respekterer Arktisk Råds struktur og myndighet. Kinas ambassadør til Norge, Tang Guoqiang, understreket på et seminar i januar 2010 at Kina respekterer de arktiske statenes suverenitet og rettigheter i henhold til internasjonale avtaler.
– Jeg har ikke hatt noen egen dialog med kinesiske representanter, men etter samtaler med kolleger har jeg ikke inntrykk av at rådet har registrert noen kritikk. Kina har jo for eksempel sluttet seg til Havrettskonvensjonen, sier ambassadør Gustaf Lind.
Fra før er Frankrike, Tyskland, Nederland, Polen, Spania og Storbritannia faste observatører. De nye søkerne reflekterer den voksende betydningen av nordområdene.
- LES OGSÅ: Retter øynene mot Arktis
Fransk irritasjon
Kina er ikke alene. Frankrike har også kritisert rådet, senest i forbindelse med Arktisk Råds møte i Nuuk i mai i år.
– Hvis eierne av Arktis fortsetter å ignorere omverdenen, må vi brukere av Arktis finne et annet sted å drøfte våre interesser i Arktis, sa den franske ambassadøren for polarområdene, Michel Rochard, til den grønlandske radioen Kalaallit Nunaata Radioa ifølge NRKs sameradio.
Han påkalte kinesisk støtte for sitt syn.
– Kina har understreket det samme to-tre ganger, og minst en gang har de sagt det meget bestemt, sa Rochard.
Tidligere uenighet
Det har vært uenighet og en viss uro i rådet om hvem man ønsket å slippe inn som observatører, og det har vært behov for å klarere regler for observatører. Nye regler ble vedtatt på møtet i Nuuk på Grønland i mai i år.
Canada skal ha vært kritisk til å slippe EU-kommisjonen inn som observatør, mens Russland skal ha vært skeptisk til både EU-kommisjonen og Kina.
– Norges syn er at vi ønsker Kina velkommen som observatør i Arktisk Råd, sier polarrådgiver Karsten Klepsvik i Utenriksdepartementet til NTB.
Kina og andre søkere har allerede i lengre tid vært såkalt «ad hoc» observatør fra møte til møte. Lenge møtte Kina med fire-seks personer, men i det siste har den asiatiske stormakten nøyd seg med én observatør.
I prinsippet kan alle stater bli observatører. Observatørene har ingen formell myndighet i rådet. Myndigheten ligger hos medlemmene, de fem nordiske landene samt USA, Canada og Russland.
- LES OGSÅ: Fransk misnøye med Arktisk Råd