NRK Meny
Normal

Verdifullt føll kjemper for livet

Det kjempes en hard kamp for å holde det svært verdifulle lille lyngshestføllet i live. «Keiserinnen fra Senja» er et viktig tilskudd for å unngå at rasen dør ut.

Et lyngshestføll ble tatt med keisersnitt, og kjemper nå for livet ved Nordnorsk hestesenter i Målselv.

«Keiserinnen fra Senja» tror foreløpig at hestelærer Elin Sørensen er moren hennes. – Dette er en vanskelig prosess, sier Sørensen som blir rørt av at føllet er så kvikt til tross for at moren måtte avlives rett etter fødselen.

Med kanyle i foten får det to dager gamle føllet væske intravenøst, ved siden av sitter Elin Sørensen som er lærer på hestelinja ved Senja videregående skole.

Moren til føllet, som kalles «Keiserinnen fra Senja», ble tidligere i år rammet av silosjuka. Det innebærer at bakpartiet på hesten svikter, og til slutt greier ikke hesten å stå oppreist. At moren til den lille måtte avlives, var derfor ganske klart.

– Keisersnittet gikk bra og føllet var kvikt med engang det kom ut. Det ble en gledesstund oppi det hele, for hoppa måtte avlives rett etterpå, sier Sørensen.

– Krysser fingrene

Med råmelk fra et par nybakte hestemødre fra Tromsø har den rødfarga krabaten klart seg bra så langt, men det er ikke noe varig løsning. Derfor ble en hoppe fra Tromsø plassert i en henger og kjørt til Målselv samtidig som føllet ble fraktet til Nord Norsk Hestesenter.

– Hun ble skilt fra sitt eget føll som er ett år gammel og har fortsatt litt melk, så hvis hun kan adoptere dette føllet, vil det kunne fortsette å die på henne, sier veterinær Johanna Schneider.

Vi får krysse fingrene og se hvordan det går.

Johanna Schneider
keiserinne

Jonny Antonsen fra Senja videregående skole forsøker å knytte kontakt mellom hoppen Tilie og det lille lyngshestføllet fra Senja.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Hvert enkelt føll teller

Lyngshesten er en utrydningstruet rase, derfor er det ekstra viktig at senjakeiserinnen overlever.

– Dette er en veldig spesiell situasjon, sier Inger Sofie Andreassen, hesteoppdretter og styremedlem i avlslaget.

De siste par årene har antall fødte lyngshestføll ligget på under 100 stykker. Andreassen sier at det ikke er en lystig situasjon og at hvert enkelt føll teller svært mye.

– En utfordring er å sørge for at oppdretterne får avkastning for føllene sine, at noen vil kjøpe dem.

Mange vil ha en ferdig utdannet hest, det vil si en fire-åring og det koster å ale dem opp til dit. Vi trenger flere som tar den utfordringen.

Inger Sofie Andreassen

På landsbasis er det startet et unghest-prosjekt i raseorganisasjonen, der nye eiere av unge hester kan sette dem i en «barnehage». Der får de stå for en rimelig penge og får gå i flokk. Håpet er at de etter hvert kan dra på «barneskolen» ved hjelp fra Nord Norsk Hestesenter.

– Vi har en propp i systemet, og det er mellom oppdretterne og ferdig utdannet hest. Markedet skriker egentlig etter det.

Gir seg ikke

Hestelærer Elin Sørensen prøver å hjelpe den lille lyngshesten til å ta puppen på adoptivmammaen fra Tromsø. Føllet gnis inn med svetten til hoppa, som får et beroligende middel før føllet kommer inn til henne.

De første forsøkene mislykkes, men de tobeinte i stallen har ikke tenkt å gi opp keiserinnen for det. Siste nyhet om føllet er at det nå fores ved hjelp av flaske.

Vi kan ikke oppdra føllet på samme måte som en hest gjør det. Det er veldig viktig at hun ikke blir for preget av oss mennesker.

Elin Sørensen
keiserinne

Lyngshestføllet fra Senja bør helst adopteres av ei hoppe, slik at den får riktig oppdragelse. Men det greier ikke å patte riktig, sier hestelærer Elin Sørensen og avdelingsleder Jonny Antonsen ved Senja vgs.

Foto: Linda Pedersen / NRK