NRK Meny
Normal

Kastet rett ut i ny beitekrangel

De nye reglene skulle få slutt på kaos og stridigheter i reindrifta i Kautokeino. Men lykken varte i to måneder. Da ble det rettssak.

Tamrein
Foto: Knut-Sverre Horn

– Hvert år er det samme problem. Er det deres beiteområde eller ikke? Og hvor skal de være hvis det ikke er deres?

Nils Mathis Sara er leder for reineierne øst i Kautokeino kommune. Nok en gang må de se på at reinen fra nabodistriktet har tatt seg over grensa, til et område der Sara og kollegene trodde de hadde fått eneretten til beitene.

– Det er en nokså stor flokk som beiter over grensa og hevder at de også har rettigheter, sier Sara.

Trangt på vidda

Reineierne sliter med noe som kan synes paradoksalt: Den vidstrakte Finnmarksvidda er for trang.

Kampen om reinbeitene har pågått i årtier, og er blitt skjerpet etter hvert som reinflokkene har økt – i strid med myndighetenes pålegg.

Flere ganger har det endt med voldelige oppgjør på vidda, men først og fremst er beitestriden mat for historikere, byråkrater og jurister.

Denne vinteren trodde Nils Mathis Sara at det omsider skulle bli ro og orden øst i Kautokeino. Før jul fikk de nemlig nye regler for hvor de forskjellige reineierne hadde rett til å la dyra beite.

Det skjedde etter en kronglete prosess som tok sju og et halvt år for Saras siida, reinbeitedistrikt 30C.

Reglene ble vedtatt i november, men freden hersket i knapt to måneder. Da kom nabodistriktet over beitegrensa og inn i et område sør for Láhpoluoppal.

I forrige uke sa Indre Finnmark tingrett at de ikke kunne jages ut igjen.

(Saken fortsetter under bildet)

Trond Aarseth

Avdelingsdirektør Trond Aarseth hos Fylkesmannen i Finnmark med beitegrensene som retten satte til side.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Kaos fra tingretten

– Den kjennelsen er fattet uten at verken fylkesmannen eller noen av siidaene som var skadelidende har fått komme til orde, sier Trond Aarseth, avdelingsdirektør for reindrift hos Fylkesmannen i Finnmark.

Det var hans avdeling som fastsatte reglene før jul, og Aarseth frykter kaos når de allerede er satt ut av spill.

Men motparten, distrikt 30B og deres advokat John Jonassen, er strålende fornøyd:

– Mine klienter mener de har rett til å beite der. Saken har vært oppe i to rettssaker tidligere, og nå for tredje gang. De er kommet seirende ut alle gangene, sier Jonassen.

Tre rettssaker, ingen svar

Advokat John Jonassen.

Advokat John Jonassen

Foto: Joar Elgåsen

Det Jonassen ikke nevner, er at ingen av de tre rettssakene har slått fast hvem som egentlig har beiterett.

I 2004 ble hans klienter frikjent i Alta tingrett for å la reinen beite i det omstridte området. Både i 2009 og nå i forrige uke sa Indre Finnmark tingrett at de ikke kan jages ut på kort varsel.

Rettighetene ble vurdert av et ekspertutvalg i 2004. Der fikk Saras siida medhold.

– De har trukket grensen ut fra den tidligere bruken av området. Der kommer det nokså klart og tydelig frem at det tilhører distriktet vårt, 30C, sier Sara til NRK.

Advokat John Jonassen mener utvalget gjorde en dårlig jobb, og at naboene i 30B har klare rettigheter.

– Den nåværende generasjonen har brukt det i 40 år. Deres forfedre har brukt det i sammenheng siden 1900-tallet. Alle vet at de har flokken i området, sier Jonassen.

Ingen vil avklare nå

– Alle påstår rettigheter. Vi kan ikke ta stilling til rettighetene. Det er det bare retten som kan gjøre, sier Aarseth hos fylkesmannen.

Men ingen vil ta på seg ansvaret for å få rettighetene avklart en gang for alle.

– Det er fylkesmannen som har trukket grensa. Jeg mener det er de som har laget bruksreglene som også må være behjelpelig med å løse problemene, mener Sara.

– Hvis det er noen som mener de har rettigheter i området, må de sørge for enten domstolsbehandling eller utredning i det offentlige. Det er ikke bare å forsyne seg, sier advokat Jonassen.

Men Fylkesmannen mener at den utredningen Jonassen etterlyser, for lengst er gjort.

– Distriktsinndelingen er fra 2004. Den har vart i mange år. Og det var en vurdering av rettighetsforholdene forut for det. Hvis de var uenig med det såkalte Fløtten-utvalget i 2004, burde de for lengst ha gått til retten og fått anerkjent sine rettigheter, sier Aarseth, med adresse til Jonassens klienter.

Dyr prosess

Advokaten og fylkesmannen er enige om en ting: Det er et dyrt og årelangt arbeid å avklare hvem som har retten på sin side.

Men i mellomtida kan det ikke være kaos på en vidde som har altfor mye rein og er truet av overbeiting, mener Fylkesmannen.

– Det er det som er det mest betenkelige med dommen: Den sår tvil om det offentlige har rett til å regulere beitebruken før rettighetsforholdene er avklart, altså før hver enkelt siida har fått avklart sine rettigheter. Det med forutsigbarhet med tanke på beite er den viktigste forutsetningen for en bærekraftig reindrift, sier Aarseth.

Fortrengt

Rein på beite

Strid om beitene gir en domino-effekt når høstbeitene må brukes om vinteren. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Inntil videre beiter det fremmed rein i området til 30C. Kollegene til Nils Mathis Sara må holde seg unna.

– Da bruker de høstbeitet en god del, og det gir jo problemer for de andre reineierne neste år. Det blir hardt beitet hvis de skal bruke høst- og vårbeitet vinteren igjennom. Så jeg skulle helst sett at problemet blir løst fortest mulig, sier Sara.

Naboene i 30C er derimot fornøyde med situasjonen:

– Vi foretar oss ingenting vi nå. Området har vært i bruk fra gammelt av, og dette vedtaket som fylkesmannen gjorde er nå satt til side inntil videre. Så nå får vi bare se hva som skjer, sier advokat John Jonassen.

Trond Aarseth hos Fylkesmannen frykter konsekvensene.

- Og da er det vel fort den sterkeste rett på vidda der. De små blir skviset av de store, og det er lite vi som forvaltningsmyndighet kan gjøre med det.

PS: Den aktuelle striden i Kautokeino er til behandling i Landbruksdepartementet. Der vil ingen si noe om saken ennå. Advokat John Jonassens klienter i Náhpolsaivasiida (30B) ba i 2008 om at grensa ble vurdert av Finnmarkskommisjonen, som skal ta stilling til rettigheter over hele Finnmark. Det er ikke klart når kommisjonen kan ta fatt på arbeidet med Kautokeino kommune, men leder Jon Gauslaa antyder at det kan ta seks-sju år å bli ferdig.