Anmeldt av Per Kristian Olsen
Kanskje skulle teatret døpt stykket om til Kaptein Krok, for det er Trond Peter Stamsø Munch sin fabelaktige sjørøverkaptein som med skremmende kritthvit sjørøveransikt, skumle svarte øyne og lang svart strekmunn stjeler hele showet. Det er den beste skumleste sjørøver jeg noen gang har sett. En ren fryd. Alle klisjeene er på plass og Trond Peter Stamsø Munch leker seg med hver eneste en. Hver gang han entrer scenen skjer det noe magisk slik det bare kan skje på teateret. Han fyller scenerommet, brer sin karikert ondskapsfulle latter utover hele salen. Han får skummelt god hjelp av Kristian Fr. Figenschow jr. som spiller den mindre begavede Sjørøver-Bill og Guri Johnson som Smisk. Også de velter seg i sjørøverklisjeene og jeg elsker det. For en trio. Fantastisk moro å se hvordan de spiller hverandre gode.
Peter Pan er slik den ble skrevet av skotten James M. Barries på begynnelsen av 1900-tallet er fortellingen om en gutt som nekter å bli voksen. Siden har det blitt skrevet hyllemeter med psykologisk litteratur om "Peter Pan syndromet", særlig brukt om menn som ikke evner eller ønsker å vokse opp.
Michael Jackson sa at han i sitt hjerte var Peter Pan. Men han så det ikke som en defekt å søke tilbake til barndommens verden. Han ville finne tilbake til den. For han var gjenoppdaging av barndommen nøkkelen til et bedre liv.
Hålogaland Teater toner ned psykologien i Peter Pan figuren og konsentrerer seg heller om eventyraspektet ved at Wendy og hennes søstre drar fra vår virkelige verden til Aldriland, Peter Pan sin fantasiverden. Barna som kommer dit blir aldri voksne. Der bor figurer som tilhører barndommens fantasiverden, krokodiller, alver, skumle sjørøvere og indianere. Det eneste kleine her er at tiden har gått litt fra indianer-biten, det er litt for mye eim av utdaterte barnebøker med slike indianerleirer. Men la gå.
Peter Pan har riktignok replikker som "Jeg er ungdom, jeg er glede" og vi ser forsøk på å fremstille han som en sårbar gutt i konflikt mellom barne/ungdomsverden og vår voksne ansvarlige verden, men det blir ansatser som drukner. For all del Sondre Pettersen som Peter Pan er god, han er energisk og han til og med flyr over scenen men klemt inne mellom Kaptein Krok og alle action- og stuntelementene har han ikke så mye å spille på. Dermed spiller Peter Pan birolle i sin egen forestilling. Dermed blir også forholdet til Wendy utydelig.
Arctic action er profesjonelle stuntmenn som leverer stunttjenester til både teater, film og tv. Under ledelse av Kristoffer Jørgensen stjeler også de store deler av showet med fektekamper og halsbrekkende stunts. Veldig moro å se dette utfolde seg på teatret.
Janove Ottesens musikk var uventet. Ikke en eneste referanse til Kaizers Orchestra. Men som Kaptein Krok leker seg med sjørøverklisjeer leker Ottesen seg med mainstreamklisjeer fra musikaler og hollywoodske filmklisjeer. Skulle ikke forbause meg om han går svanger med en musikal. Scenografien av Even Børsum var leken og effektiv og særlig godt tilpasset Kaptein Krok den og. Alt i alt. Mest en forestilling for sjørøverfans i alle aldre.