Hopp til innhold

«Se ned»

Forslaget om et nasjonalt tiggerforbud er lagt dødt. I byen som spleiset for å gi gatetiggeren Ioan en verdig begravelse i Romania, er det gode nyheter. Men å forby fattigdom på gatehjørnet, er allerede mulig.

Rom-kvinne tigger på Karl Johans gate

Kan man forby folk å vise sin fattigdom?

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

KOMMENTAR: Caroline Rugeldal, NRK Troms.

Tromsø, kaldeste byen jeg har bodd i. Men kanskje også den varmeste. Mot de svakeste.

Han satt ved hjørnet på «Rødbanken» i Storgata. Med det store, hvite skjegget. Ioan Bandac, tiggeren med omsorg for andre. Sånn beskrev de han, etter at han døde.

Så da båren med Ioan i rosa vinterlys i fjor på denne tida forlot flyplassen i Tromsø på SK447, var det etter et spleiselag fra folk i byen.

Forbud mot varm kakao

Var det dette som skulle forbys? Satt han det på spissen, Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre, da han hevdet at nå blir det forbudt å gi bort en kopp kakao?

Juristene ved Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet, som jobbet med en høringsuttalelse, mener kakao-eksemplet ikke var å sette ting på spissen.

For i høringsbrevet er de nevnt under medvirkning, de som «sørger for forsyninger eller utstyr for en person for at vedkommende skal kunne tigge».

Da kunne trolig også Tromsøparet som trosset skeptiske spådommer og lånte bort leiligheta si til Ioan da de dro på ferie, blitt straffet for medvirkning. De la til rette for «overnattingsmuligheter for en person for at vedkommende skal kunne tigge».

Kan man forby fattigdom?

Det finnes allerede lover mot det problematiske som kan følge med tigging.

Menneskehandel, organisert kriminalitet, vinningsforbrytelser og forsøpling har vi regler mot, minner juristene om. De slipper å sende høringsuttalelsen sin til Justisdepartementet.

Etter årsmøtet i Troms Senterparti i helga uttrykker også de lettelse over at Senterpartiets stortingsgruppe i forrige uke snudde – og gikk imot innføring av et tiggerforbud.

Erna Solberg understreker i ettertid også at det aldri var nestekjærlighet som skulle forbys.

Men bør – og kan – man, forby folk å vise sin fattigdom og be om hjelp?

Terskelen er passert

Ved å forby tigging, minner juristene ved Universitetet i Tromsø om, forbyr man også ett uttrykk for fattigdom. Og akkurat det, er allerede mulig.

Debattene og trekking av forslag til tross: akkurat den terskelen er passert. Kommunene kan selv allerede velge å bortvise tigger eller innføre meldeplikt, om de vil.

Selv om Tromsø aldri satt ut i praksis noe forbud mot tiggere som Ioan og Maria, så var det også her uenighet. Om hvordan de skulle gjøre det med disse tiggerne, når noen mente de ble plagsomme og pågående, til og med utagerende.

Ønsket om en varm dusj

Da jeg møtte rumenske Maria utenfor en matbutikk i Tromsø sentrum, hadde hun rundt 50 kroner i pappkruset sitt. Hun og mannen sov i en bil på parkeringsplassen lengre ned i gata.

Hun pekte på det svarte, lange håret sitt, og sa hun ønsket seg veldig en dusj. Men aller mest ønsket hun seg en skikkelig jobb.

Var Maria offer for organisert kriminalitet, eller var det mangel på et alternativ som gjorde at hun satt der, skitten og kald?

Sosialantropolog og NOVA-forsker Ada Engebrigtsen er en av få som har gjort feltarbeid og forsket på rom. Hun viser til at det er en god del studier som tilbakeviser at tigging er koblet til menneskehandel og at dette blir organisert av bakmenn.

Ønsket om en verdig avskjed – igjen

Høyreordfører Jens Johan Hjort sier han er glad for at forslaget fra den blå regjeringa er lagt død. Han tror han har innbyggerne i Tromsø med seg, og han mener han har bevis for det, i det han kaller byens hjertevarme.

For det er bare uker siden han engasjerte seg i en ny innsamlingsaksjon. Denne gang til en av selgerne av gatemagasinet «Virkelig» som ba om hjelp på Facebook til å gi sønnen sin en verdig avskjed.

På ny var folk i byen med på kronerulling, penger og hjelp til ei av byens sårbare.

Fattigdom på islagte gatehjørner

Fattigdom blir aldri borte ved hjelp av forbud, men fattigdom fjernes heller ikke gjennom tigging, til det bør andre og mer verdige virkemidler til.

Når debatten om et nasjonalt forbud nå er lagt dødt, så er det denne diskusjonen som bør tas. Hvordan kan fattigdommen, som ofte ligger bak, avhjelpes?

Det alltid vil være grunner for at fattige folk fra resten av Europa vil kommer også helt til Nord-Norge for å sette frem en godt brukt pappkopp på ett islagt gatehjørnet. På jakt etter noe bedre. Og for å spørre om du og jeg kan bidra.

Jeg håper vi ser ned.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark