Hopp til innhold

Kan ikke drives av frivillige

– Krisesentrene kan ikke lenger drives av frivillighet og med tanken om at «kvinne hjelper kvinne». Kommunene må forstå at det trengs penger, sier daglig leder Gørill Traasdahl på Krisesenteret for Midt-Troms.

Krisesentermøte Finnsnes

«Kvinne hjelper kvinne» har vært måten å drive krisesentrene på, men nå må kommunene ta mer ansvar. Her fra møtet på Finnsnes der dette var tema.

Foto: Linda Pedersen / NRK

På et møte på Finnsnes torsdag var krisesentrenes arbeid satt i fokus.

Utgangspunktet var kampanjen «Taushet tar liv». Den kjøres for andre år i et samarbeid mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet og Krisesentersekretariatet og er den del av den internasjonale kampanjen "16 dager mot vold mot kvinner".

Taushet tar liv-kampanjen

Kampanjen «Taushet tar liv» skal sette fokus på vold i nære relasjoner.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Begge de to etatene var representert på møtet.

– Vi har valgt overskriften "Taushet tar liv" for å illustrere hvor alvorlig vold i nære relasjoner kan være, sier nestleder i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Elisabeth Lier Haugseth.

Krisesentrene viktig

Vold i nære relasjoner er et omfattende problem over hele verden, og krisesentrene har en sentral rolle i dette. Men mange steder har politikerne hatt problemer med å prioritere penger til denne jobben.

Også i Midt-Troms er det en utfordring. Det siste året har Traasdahl vært i mange møter med ledelsen i kommunene i for å sikre et forsvarlig krisesentertilbud for voldsutsatte kvinner. I høst ble det enighet om en opptrappingsplan for de neste tre årene.

Gøril Traasdahl

Tiden er slutt på at «kvinne hjelper kvinne» skal løse voldsproblemene, mener daglig leder Gørill Traasdahl på Krisesenteret for Midt-Troms.

Foto: Linda Pedersen / NRK

– Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Krisesentrene rundt omkring bidrar til at det ikke skjer enda flere drap. I 2010 kom det et nytt lovverk på plass som stiller store krav til hva et krisesenter skal gjøre, samtidig som alle kommuner er pålagt å ha et heldøgns tilbud til voldsutsatte personer, sier leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl.

Fokus på kommunenes ansvar

Derfor settes det i år ekstra fokus på kommunenes ansvar. De skal blant annet ha handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, noe langt fra alle kommuner har.

– Kommunene må også sørge for forebygging og de har et ansvar for å samordne alle tjenestene, sier Lier Haugseth.

Traasdahl sier krisesentrene er blitt kompetansesentre og kan være behjelpelige med å lage slike handlingsplaner, som også kan være interkommunal.

Til møtet på Finnsnes var alle samarbeidskommunene til krisesenteret og fylkesmannen invitert og fagleder Sølvi Melum hos fylkesmannen fikk overrakt et "førstehjelpsskrin" for kommunens arbeid med vold i nære relasjoner.

Nils Foshaug

Ordfører i Målselv Nils Forhaug sier det dessverre er nødvendig å prioritere krisesentrene.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Krisesentrene i Troms er organisert slik at det finnes tre sentre, et i Tromsø, et på Finnsnes og et i Harstad. Det fratar likevel ikke kommunene for ansvar.

– Den enkelte kommune har ansvar for at det er et tilbud i hver kommune etter krisesenterloven, sier Melum.

Fylkesmannen har hittil ikke er gjennomført tilsyn i kommunene.

Nyvalgt Målselv-ordfører Nils Foshaug mener det er viktig at kommunene finner penger til å gjøre krisesenteret i stand til å utføre jobben sin.

– Det er krav om et heldøgnstilbud gjennom hele året, og da må vi gjøre hva vi kan for å få et forsvarlig tilbud. For det er nødvendig å ha det. Dessverre, sier han.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark