For tre uker siden søkte to kvinner kirkeasyl i Bardu i Troms. De ble plassert i Øvre Bardu kirke. Av redsel for represalier mot seg og familie vil de ikke fortelle offentlig hvilket land de kommer fra. Bare at de er fra et land i Midtøsten.
I lys av det som skjedde på Vestlandet i dag, der politiet gikk inn i et bedehus og hentet ut kirkeasylanter, mener menigheta i Bardu at kvinnene kan føle seg trygge hos dem.
Kirka i Bardu er vigsla
– Vi mener de kan føle seg trygge, men man vet jo aldri, sier Per Andersen, han er tidligere sogneprest og aktiv i menigheta i dag. Han besøker de to kvinnene jevnlig. Mens bygget politiet aksjonerte mot på Vestlandet er et bedehus, er det i Bardu et kirkebygg.
Saka til de to kvinnene er fortsatt ikke avklart. De venter på svar om ny behandling fra norske asylmyndigheter.
Leder i menighetsrådet i Bardu, Toril Dybdal, sier de to kvinnene i Bardu begynner å bli slitne av å være i kirkeasyl. Mens norske myndigheter arbeider med saka, prøver kvinnene å komme seg til slektninger i Canada. Det kan løse saka i Bardu.
– Kan de to i kirka i Bardu føle seg trygge?
– Ja vi mener det. Dette er jo et vigsla bygg, sier Dybdal.
Politiet knuste rute
Fredag morgen ble en afghansk familie med tre små barn i kirkeasyl i Fitjar kommune hentet av politiet. Politiet knuste en rute og brøt seg inn i lokalet.
Familien har tre barn, alle er under seks år, og påberoper seg kirkeasyl.
Bygningen familien oppholdt seg er kjent som bedehuset Betania i Øvrebygda i Fitjar. Den er drevet av menigheten Nytt liv Sunnhordland.
Pastor i kirken, Frank Håvik, sier han nå vil anmelde Politiets utlendingsenhet (PU) til Politiets spesialenhet for deres fremferd i saken.
– De har brutt seg inn i et hus uten å vise frem noen form for ransakelsesordre, sier Håvik.
Samtidig er det full splid om bygget menigheten oppholder seg kan kalles et kirkelokale.
Retningslinjer fra 1999
Hanne Stenvåg, som leder støttegruppa for asylsøkere i Tromsø, har skrevet hovedoppgave om kirkeasyl. Hun er overrasket over det hun mener er en ny praksis fra myndighetene nå.
Hun viser til retningslinjer Justisdepartementet laget i 1999 og som ikke skiller mellom kirkebygg og bedehus.
Hun mener myndighetene nå må klargjøre hva som aksepteres som kirkeasyl.