Kan bli færre værvarslere på Hopen og Bjørnøya

Kvaliteten på værvarslene for nordområdene blir ikke dårligere dersom virksomheten på Hopen, Bjørnøya og Jan Mayen blir mer automatisert som betyr færre ansatte. Det lover sjefen for Meteorologisk institutt, Roar Skålin.

Hopen meteorologiske stasjon

Virksomheten på Hopen kan bli automatisert. I dag er det fire ansatte her.

Foto: Wikimedia Commons

Det var avisa Klassekampen som først omtalte at viktige polare øyer kan bli avfolket og den værmessige virksomheten kan bli fjernstyrt fra fastlandet.

Instituttet skriver på hjemmesiden deres at de prioriterer nordområdene, og skal trygge aktiviteten i Arktisk.

Nå vurderes det å fullautomatisere Hopen, der staben er på fire personer. På Bjørnøya kan det bli aktuelt å redusere dagens bemanning som er ni. På Jan Mayen har instituttet fire ansatte. Resten kommer fra forsvaret som også har ansvar for driften av flyplassen på Jan Mayen.

Roar Skåling

Roar Skålin er direktør for Meteorologiske institutt.

Foto: Meteorologisk institutt

Men det må grundige vurderer til før en avgjørelse kan bli tatt, sier direktør Roar Skålin.

Mulig å automatisere

– Det vi foretar på de polare øyene er værmessige observasjoner. Der er det mulig å bruke instrumenter til veldig mye. Og vi mener det er forsvarlig å drive mer automatisering.

Det er en forutsetning for oss at kvaliteten på værvarslene for nordområdene ikke skal bli dårligere ved en automatisering, understreker direktøren.

Viktig for beredskap

Men det er ingen enkel oppgave å avfolke polare øyer i nordområdene. Virksomheten spiller en viktig rolle for både beredskap og søk og redning. Derfor vil nok flere departementet være med på å diskutere om bemanninga skal reduseres.

Det skjer samtidig som oljeindustrien ønsker å lete lenger nord.

Den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya

Nå diskuteres det hvor omfattende virksomheten på Bjørnøya skal være i framtida.

Foto: Eivind Molde / NRK

En årsak til at diskusjonen nå automatisering dukker opp, er kravet alle statlige institusjoner skal få til en mer effektiv drift.

Må grundig kartlegges

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sier det er viktig at Meteorologisk institutt (MET) hele tiden leter etter måter å effektivisere driften og øke kvaliteten i tjenestene.

– MET gjør en meget god jobb med dette. Samtidig vil en automatisering og nedbemanning på Bjørnøya og Hopen kunne få konsekvenser for norsk tilstedeværelse på øyene og for tjenester av ikke meteorologisk karakter som MET yter til andre sektorer, som redningstjenesten. Disse konsekvensene må kartlegges og vurderes før automatiseringstiltak kan iverksettes på øyene. Det må gjøres før vi kan ta stilling til nedbemanning eller automatisering, sier Haugstad.

Påvirker ikke kystvakta

Sjefen for Kystvakten i Norge, Ottar Haugen, sier til NRK Troms at en omlegging av driften på Hopen og Bjørnøya ikke påvirker virksomheten til kystvakta.

– Det har ingen påvirkning av de oppgavene vi skal løse i nordområdene, sier Ottar Haugen. Han forteller at kystvakta transporterer personell og varer til særlig Hopen og Bjørnøya for meteorologiske institutt.