– Temperaturene i sørvestlig del er nå nede på omtrent samme nivå som de var tidlig på 2000-tallet, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Randi Ingvaldsen.
Siden 2016 har iskanten trukket seg sørover. En grunn er at vannet som kommer til området fra Atlanterhavet har vært kjøligere. Iskanten påvirkes også av hvor mye is som kommer inn fra nord og øst, vindretninger og om isen smelter eller fryser.
Ingvaldsen sier dette er naturlige svingninger og sier det ikke er et argument mot menneskeskapt oppvarming av planeten.
– Naturlige temperatursvingninger er større enn de menneskeskapte når man ser variasjoner på kort sikt, mellom år. Den menneskeskapte hever temperaturkurven hele tiden. Det er ingen tvil om at Barentshavet er varmere i dag enn på 50-tallet, sier Ingvaldsen.
– Det er velkjent at Barentshavet de siste 40 årene har blitt mye varmere. Men de siste årene har vi altså sett en nedgang, og det er en del av naturlige svingninger som alltid vil være til stede, sier Randi Ingvaldsen.
Foto: Sveinung Åsali / NRKHavforskningsinstituttet har overvåket temperaturene i Barentshavet i mer enn 70 år.
Debatten om hvordan man skal definere områdene iskanten og iskantsonen, pågår for tiden for fullt.
– Det er utrolig viktig at definisjonen av iskanten er basert på vitenskap. Så kan man heller diskutere hvilken aktivitet man skal ha i en sånn sone etterpå, mener seniorrådgiver i Verdens naturfond Norge (WWF), Fredrik Myhre.
Iskanten flytter seg hele tiden
Den fysiske iskanten er ikke en kant, men et område ved det åpne havet med minst 15 prosent isflak. På grunn av vind og temperatur driver isen hele tiden. Akkurat hvor iskanten ligger, varierer derfor mye.
Data fra Havforskningsinstituttet viser at isen kan drive opptil 250 kilometer på en måned.
Kartet viser hvor iskanten varierte gjennom april 2019. Hver strek viser iskanten en gitt dag, og figuren viser at iskanten kan variere mellom 50 og 250 km på en måned.
Illustrasjon: HavforskningsinstituttetRegjeringen jobber nå med hvor grensen for iskanten skal settes. Når de kan ha en anbefaling klar, er usikkert.
En rådgivergruppe har kommet med to anbefalinger for hvor iskanten bør defineres. Den ene grensen gir 0,5 prosent sannsynlighet for å treffe is i april måned. Ved den andre grensa er det 30 prosent sannsynlighet for is i april.
Fredrik Myhre mener kunnskapen om hvordan isen flytter seg må få konsekvenser for forvaltninga.
– Anbefalingen fra de som kan havet, er at definisjonen av det sårbare området som er iskanten bør være veldig bred.
Kaldt, øde – og fullt av liv
I iskant-området er det et yrende dyre- og fugleliv. I krysningspunktet mellom is og vann produseres det både dyre- og planteplankton, som gir mat til fisk, hvaler og andre arter.
Men under havbunnen i dette området kan det også ligge olje- og gassfelter. Utslipp fra slik industri kan påføre livet her enorm skade. Det gjør det nødvendig med en grense for hvor langt nord det skal gis tillatelser.
Allerede er oljeselskaper tildelt letelisenser langt nord i Barentshavet. De nordligste feltene ligger i et område som hav- og klimaforskere hevder ligger innenfor iskant-området.
Stortingspartiene er foreløpig delt i synet på hvor grensa bør ligge.
- Frp ønsker å åpne områdene lenger nord for oljeboring.
- Høyre, Ap og Sp vil vente med å konkludere til saken er behandlet i departementene.
- Venstre, KrF, MDG og SV ønsker å trekke iskanten lenger sør.
På kartet her vises de åtte allerede tildelte letelisensene, illustrert med de beige blokkene. Trekkes iskanten ved den oransje linjen, som er Faglig Forums beregninger av havisen mellom 1988 og 2017, vil disse havne utenfor området hvor petroleumsaktivitet skal tillates. Den grønne linjen vises hvor Faglig Forum mener iskanten bør trekkes. Dagens grense går ved den røde linjen.
Foto: Norsk olje og gass
