Ja, du leste riktig. Folk er jo i stand til å tro det utroligste og da kan man like godt tro på dette. For, «Kakelinna», som noen steder også ble kalt lefsetøvær eller lefsetøyra, er en betegnelse som brukes om en mildværsperiode som gjerne inntreffer i desember, før jul.
Klar sammenheng
Gjennom folketradisjonen er «Kakelinna» nært knyttet opp mot Tomasmesse den 21. desember. Før i tiden mente man at det hele skyldtes all bakingen – at det var alle ovnene som forårsaket mildværet.
– Ja, sånn er det, sier konservator og folklorist ved Sør-Troms museum, Lene Hansen. Alle vet jo at man får en mildværsperiode opp mot jul, og det har selvfølgelig sammenheng med alle «kjerringene» som baker. Bare tenk den varmeutviklingen det blir av alle ovnene som steker for livet i de tusen hjem, sier hun lattermildt.
- Nå er det kanskje ikke like mange som baker i dag, som før i tiden, men jeg synes forklaringa er så god, at jeg holder på den.
Lene Hansen jobber på Sør-Troms museum. Hun tror absolutt bakingen og skitværet har en klar sammenheng.
Foto: Martin Mortensen / NRKØl som bonus
Når man ser tilbake på folketrua om kakelinna, er det kanskje ikke så helt gærent, sett i lys av vår tids diskusjon om vær og klima er påvirket av menneskeskapt aktivitet eller ei.
Men aldri så galt at det ikke var godt for noe. Gubbene dro nytte av kakelinna. Tøværet før jul ga dem vann til ølbrygginga, kan vi lese på nettstedet Ord og uttrykk.
Da fikk vi ord som brygglaug og bryggjarlau. I dag er det vel få som vil brygge øl på slapsevann, men nystekte julekaker glir lett ned i mildværet.
Minst åtte sorter for Bakerinnen
Om bakingen til «Bakerinnen», Camilla Johansen i Harstad påvirker været, er usikkert, men bake det gjør hun, også julekaker. Sammen med venninna Christin Bergh, er hun i gang med minst åtte sorter. Det damper og freser av kromkakejernet de steker jønnbrødene på.
Vi vet ikke om det er til trøst eller fortvilelse, meteorologene kan ikke si annet enn at mildværet, eller kakelinna, om du vil, fortsetter i dagene som kommer.
