– Dette er et spesielt distriktsfiendtlig tilbud de kommer med. Det vil ikke gi økt norsk matproduksjon, snarere tvert imot, sier fylkesleder i Norges Bondelag i Troms, Asgeir Slåttnes.
Sist uke fremmet bøndene et krav på 860 millioner kroner i årets jordbruksoppgjør (se faktaboks til høyre). Onsdag var det staten sin tur til å si hva de vil gi og hvem som skal betale for det.
Tilbudet er 770 millioner kroner under kravet som ble fremmet av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Samtidig som regjeringen vil kutte den direkte støtten fra staten med 70 millioner kroner, åpner de for å øke prisene med 125 millioner kroner. Dermed blir den såkalte rammen på tilbudet for 2016 på 90 millioner kroner.
– Stemningen er dårlig. Dette svarer ikke på forventningene vi hadde og det er ikke et framtidsrettet tilbud staten kommer med nå. Dette vil svekke norsk matproduksjon, sier Slåttnes til NRK.
– Fjerner oss ut av det som er norsk
Fylkeslederen reagerer på at staten krever at distriktstilskuddet på egg skal fjernes helt og at de krever reduserte distriktssatser på blant annet svinekjøtt.
– På den måten blir det ulønnsomt å drive med det i Nord-Norge og det er ikke bra for det nordnorske landbruket.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har gått sammen om at de vil stimulere til små og mellomstore bruk, og bruk i distriktene.
Også leder i Troms Bonde- og Småbrukarlag, Birger Bull, reagerer på det staten la fram onsdag.
– Et samlet jordbruk har krevd at vi må satse på det som er norsk jordbruk. 80 prosent av brukene er ikke store. Staten svarer med å satse på de 20 prosentene som har mulighet til å drive stort. Det betyr at de fjerner oss ut av det som er norsk. Og vi har ikke verdens beste mathelse fordi vi har industrilandbruk, men fordi vi har små enheter og lite smittepress, sier Bull.
– Ansvarsløs politikk
Birger Bull mener at om man fjerner virkemidlene for å produsere mat på de ressursene vi har, så ødelegger man også for framtidig matproduksjon.
– Det er det verste. Jeg vil nesten si at bondens inntekt begynner å bli underordnet, for dette er ansvarsløs politikk.
Han synes utgangspunktet for forhandling er katastrofalt dårlig.
Slåttnes forteller at han allerede har hatt bønder på telefonen som mener de skal starte aksjoner.
– Fra Bondelaget sin side har vi sagt at vi skal vurdere dette og da holder jeg meg som fylkesleder i ro, men hva andre bønder gjør legger jeg meg ikke borti. Jeg forstår frustrasjonen deres.
Jordbruksoppgjøret skal være ferdig fredag 13. mai. I juni behandler Stortinget jordbruksavtalen.