– Skudd kommer!
En av offiserene gir beskjed over radioen, før det runger et kanonskudd utover havet. Det er skyteøvelse om bord på KV «Nordkapp», og inni kanonen sitter Hanne Tønnessen (19) og lader.
– Jeg synes det er litt kult med våpen, og så tenkte jeg bare å prøve å søke som artillerist. Så klarte jeg å få den stillingen. Det er gøy, veldig gøy, sier hun.
19-åringen fra Rogaland mønstret på for seks uker siden, og har allerede fått prøve seg både på helikopterdekk og i kanonen.
– Jeg har alltid hatt lyst til å reise på båt og finne ut hvordan det er. Komme meg vekk fra land og oppleve nye ting. Flere i familien min har vært på båt, så jeg har vokst opp med det. Jeg har visst siden jeg var bitteliten at jeg ville være i forsvaret, forteller hun.
Målet hun skyter på, er blitt satt ut med lettbåt av Marthe Grimsrud (19), som er lærling om bord og den eneste jenta som er båtfører.
– Jeg skal gå videre på nautikklinja. Det virker som en spennende utdanning. Det er gøy å være på havet, sier Grimsrud.
I helikopterskvadronen
Inne i helikopterhangaren gjør Sunniva Larsen Fornes (20) seg klar til å ta av med Lynx-helikopteret. Fornes har sin førstegangstjeneste i 337-skvadronen på Bardufoss.
– Det er for at jeg ville ha noen utfordringer, noe nytt som man ikke får i det sivile liv. Jeg anbefaler alle jenter til å verve seg i forsvaret, absolutt, sier 20-åringen.
Hun er i det som kalles mission support, der oppgavene hennes er å forberede diverse ting før helikoptermannskapet skal ut og fly. Om bord på KV «Nordkapp» har hun denne gangen deltatt på en øvelse der hun ble heist opp i helikopteret fra havet.
– Og jeg som ikke liker å bade en gang, smiler hun.
Fornes forteller at hun stortrives i forsvaret.
– Jeg synes det er en fin blanding av gutter og jenter. Guttene kan være ganske enkle og tenke på bare én måte, og derfor er det greit å få jenters meninger inn, sier hun.
Ønsker seg kvinner
Både Fornes, Grimsrud og Tønnesen passer godt inn i strategien til forsvaret, som er å få en større kvinneandel. De siste årene har forsvaret jobbet aktivt med å få jenter til å verve seg, blant annet gjennom å innføre pliktig sesjon for begge kjønn.
Det er noe av forklaringen på at det i dag er over 10 prosent jenter blant de som fullfører førstegangstjenesten i Norge. I 2002 var tallet 0,7 prosent. Særlig Kystvakta har opplevd en stor økning. På det siste toktet til KV «Nordkapp» var 30 prosent av gastene jenter.
– Vi opplever ikke noen forskjell mellom kjønnene, men tar vare på hverandre som en stor familie. Det er primært gastene selv som får det til å fungere, samtidig som forsvaret har en relativt tydelig holdning til hvordan de skal oppføre seg. De er kolleger, og trakassering og mobbing har vi nulltoleranse på, sier skipssjef på KV «Nordkapp», Øystein Smaaberg.
Han mener det er veldig positivt for miljøet at det kommer flere jenter.
– Først og fremst, så tror jeg gutta skikker seg. Jeg tror at noe av den spisse fokusen og det maskuline miljøet tones litt ned. Det er enkelt å konkludere med at det bare har vært positivt, sier Smaaberg.
Blonde gullkorn
Skipssjefen får støtte fra de mannlige gastene om bord.
– Jeg synes det er flott med jenter, for da får vi et større mangfold. Og de gjør en like god jobb, sier Torstein Søgård.
– Helt enig, det er kjekt å ha jenter om bord. De er her frivillig, og det er viktig at vi tar godt vare på dem, sier Håvard Kleppe.
Tønnesen synes også at hun og de andre jentene tilfører mye bra:
– Vi går rundt her og smiler og kommer med noen blonde gullkorn innimellom og gjør at miljøet blir lettere. Men vi må vise at vi kan noe vi også, ikke bare sitte bak en kontorpult, sier hun.
Hun tenker ikke så mye over at hun foreløpig er i mindretall i forsvaret, men mener det er viktig å bevare det feminine. På neglene har hun rosa neglelakk, håret er satt opp i hestehale, og håndleddet prydes av en hvit klokke med glitrende steiner.
– Når man er her, kan det lett bli mye mannearbeid, og vi blir skitne av olje og sånn. Da er det greit å stelle seg litt, så man føler seg vel og ikke ser så slaskete ut. Det er viktig at vi holder på at vi er jenter, smiler hun.
Bruker opp vannet
Foreløpig er ikke rekrutteringen like stor videre opp i systemet. Noe av forklaringen kan være at kvinner synes det er vanskelig å kombinere et slikt yrke med familie. På kystvakttoktene er de ute i minst tre uker om gangen. Marthe Grimsrud har allerede tenkt på hva hun kan gjøre med det.
– Jeg skal ta en bachelor til høsten som gjør det mulig å jobbe på land, hvis jeg får familie. Man kan jo ikke dra fra ungene sine i tre uker, i hvert fall ikke som jente, sier hun.
Skipssjefen tror likevel forsvaret etter hvert også vil se stadig flere kvinner som utdanner seg innenfor forsvaret.
– Nå har vi gaster som kommer ut på andre siden etter førstegangstjenesten og er gode ambassadører. Jeg er sikker på at økningen av kvinner vil forplante seg videre. Det vil overraske meg om det ikke er flere kvinnelige befal i forsvaret om 10-15 år, sier Smaaberg.
Tønnesen vil trolig være en av dem:
– Jeg har lyst til å søke befalsutdanningen, så vi får se, sier hun.
Men jentenes inntog på Kystvakta, fører også til visse problemer om bord.
– For å si det litt sånn humoristisk, så har vi en bekymring på hvert tokt. Det tar ikke så mange ukene før alt ferskvannet er brukt opp. Vi ser at gutta dusjer morgen og kveld, og jentene gjør det samme, så får vi sette det på kontoen for at det er helt greit. Det blir litt bedre internhygiene. Gutta lukter også godt, for å si det sånn, smiler skipssjef Smaaberg.