Jens Ingvald syklet med millioner av mygg – nå vil han i mål på Stortinget

Jens Ingvald Olsen (R) får mer energi av å holde seg aktiv, og han har tenkt ut mange debattinnlegg under milelange treningsturer.

Jens Ingvald Olsen

Som 65-åring deltok Jens Ingvald i et 15 timers langt sykkelløp for første gang.

Foto: Privat

– Jeg har måtte kompensere den manglende fysiske aktiviteten jeg hadde som bygningsarbeider tidligere med å bli aktiv syklist nå. De siste ti årene har jeg derfor vært med i konkurranser både på landevei og i terreng.

Førstekandidaten for Rødt Troms, Jens Ingvald Olsen, deltok nettopp på Birkebeinerrittet for tiende gang. Og i juli var han som 65-åring for første gang med på Offroad Finnmark som er et terrengløp på 150 kilometer.

– Det var 15 timers sykkeltur på vidda sammen med ti millioner mygg. Det var nok noe som jeg gjør en gang i livet, men det sa jeg også etter at jeg sprang maraton første gang. Det gjorde jeg nok ti ganger før jeg ga meg.

Da han møter NRK kommer han også syklende, selv om han er rimelig forkjølet. Før han ble fullstendig bitt av «sykkel-basillen» har han en lang fartstid som bygningsarbeider bak seg. I over 35 år har han brukt fagbrevet sitt og jobbet som forskalingssnekker.

– Bakgrunnen min gjør at jeg har skaffet meg god innsikt i viktige samfunnsspørsmål både når det gjelder bygningsbransjen, boligbygging og sosialpolitiske spørsmål som sosial dumping.

Skulle ikke bare slenge ut slagord

Men før Jens Ingvald Olsen flyttet til Tromsø for å ta utdannelse, var han i Kjøllefjord i Finnmark som er hans hjemplass. Det var også der det politiske engasjementet vokste fram, allerede før han fylte 20 år.

Han vokste opp i en politisk oppvåkningstid, og i en periode hvor det var store internasjonale hendelser som engasjerte mennesker over hele verden – også Jens Ingvald Olsen.

– Det første politiske arbeidet som jeg deltok i var EU-kampen fra 1971 og 1972 til folkeavstemningen der. Det var det desidert største politiske spørsmålet som har vært behandlet i Norge etter 2. verdenskrig.

Han mener at det har vist seg at det folkelige engasjementet og den kunnskapen som mange folk skaffet seg underveis i den prosessen har vært en styrke.

– Vi satset veldig mye på skolering, og var opptatte av at vi ikke bare skulle slenge ut påstander og slagord. Det har vært en styrke. Jeg har sett på det som viktig i alt det politiske arbeidet jeg har gjort, å kunne argumentere for en sak. Det å ha bakgrunnskunnskap er en veldig stor styrke både for å ha troverdig, men også for sin egen del.

– Mer enn bare et rådhusparti

Førstekandidaten er for tiden frikjøpt som lokalpolitiker i Tromsø og på fylkestinget. Og selv om han har vært politisk aktiv siden 70-tallet vil han si at begrepet politiker er noe som er ganske nytt for han.

– Ja, at jeg fikk kontorplass på rådhuset og sånt. Men jeg har regnet meg som politisk aktiv og aktivist i alle år. Jeg ser på det å være politisk aktivist som et veldig positivt begrep, og at det er veldig mange flere enn vi som er folkevalgt til å sitte i kommunestyret og sånt som egentlig er aktiv politisk engasjert.

Jens Ingvald Olsen mener akkurat det at det er mange aktive folk i ulike solidaritetsbevegelser og fagbevegelsen har særpreget Tromsø og miljøet rundt det som tidligere var RV, så AKP og nå Rødt.

– Det har gjort at vi er noe mer enn bare et rådhusparti. Vi engasjerer mye bredere, og synes det er kjempepositivt at folk deltar i politisk arbeid som ikke er smalt og partiavhengig.

Bli bedre kjent med Jens Ingvald Olsen gjennom bildealbumet:

Jens Ingvald Olsen under byggingen av Stakkevollanfeltet Utsikten i 1981
Foto: Privat

Fagforeningsarbeid lærte han å være grundig

I tillegg til å være kjent som Rødt-politiker vil nok mange tenke på Jens Ingvald som fagforeningsmann. Han var mye i media da han jobbet som regionalt verneombud i Fellesforbundet, og før den tid var han organisasjonsarbeider.

– Den erfaringen har også vært kjempeviktig for meg å ha med videre i det politiske. Nå er det et stort samfunnsproblem med sosial dumping, og det skjedde i første omgang i byggebransjen. Det har vi fått merke på kroppen i Tromsø.

På 80-tallet kom det mange finlendere hit. Da arrangerte Jens Ingvald og resten av Tromsø bygningsarbeiderforening norskundervisning for å inkludere og gjøre det enklere for dem å fungere på byggeplassene.

– Nå ser vi at det har spredt seg til andre bransjer, for eksempel fiskeri. Vi må satse på en stabil arbeidskraft fremfor noen som kommer for å jobbe en stund for å så dra igjen.

Gjennom en rekke lønnsforhandlinger eller spørsmål om vilkår som tillitsvalgt lærte Jens Ingvald seg å være grundig i forberedelsene når han skal forhandle. Han har også måtte lære seg at han ikke alltid får det som han vil.

– Selv om man har rett, mener man har rett og kan dokumentere at man har rett, så er det ikke sikkert man får rett i alle sammenhenger. Det er en del av livet, og da må man inngå kompromisser og jobbe videre.

Kommunist som skjellsord preller av

Under kommune- og fylkestingsvalget i Tromsø hvor Rødt gjorde det meget bra, ble det mye oppmerksomhet rettet mot Jens Ingvald Olsen. Noe som ofte dukket opp da var ordet kommunist.

– I Rødt sier vi at vi jobber for et samfunn som det Karl Marx kalte kommunisme, hvor det ikke er en samfunnsklasse som styrer over andre. Det er et langsiktig mål, og kan uoppnåelig. Men det er et viktig bakteppe og mål i kampen mot urettferdighet og ulikhet.

I løpet av få år har vi fått en liten gruppe som virkelig er steinrik i forhold til det store flertallet. Det er et negativt trekk fordi det er med på å ødelegg et av de viktigste kulturelle og samfunnspolitiske trekkene ved Norge gjennom mange tiår.

Jens Ingvald Olsen

Og til syvende og sist mener han at ordet kommunist i utgangspunktet er positivt, fordi vi bor i en kommune og fordi navnet har samme opphav.

– Det er fellesskap. Samtidig brukes det mot meg og oss, og som et skjellsord fra høyresiden.

Så du lar deg ikke påvirke av dem som bruker det som skjellsord?

– Det kom advarsler ved kommunevalget sist fra både Erna Solberg og FrP om at de ikke måtte stemme på en kommunist i Tromsø, men det prellet også tydelig av på befolkningen da vi fikk 14,4 prosent og ble større enn FrP.

Trenger kondisjon for å være vaktbikkje

Fagforeningsmann og kommunist altså, men vaktbikkje er noe Jens Ingvald også ofte blir kalt. Det er han fornøyd med, fordi han mener det er en svært viktig oppgave i samfunnet.

– Det betyr ikke at man står å bjeffer, men at man følger opp konkrete saker og er overvåkende i forhold til ting som skjer, og ikke gir seg i første sving. Da er det en fordel å holde seg i fysisk aktivitet og i god form så man har kondisjon til dette arbeidet.