NRK Meny
Normal

Tokt om issmelting stoppes av for mye is

Forskere på vei ut for å undersøke den smeltende havisen i Arktis blir hindret av mye havis ved avreise fra Longyearbyen.

Arctic Tipping Points 2010

Forskningsfartøyet Helmer Hansen dro denne uka fra Longyearbyen for å utforske livet i Arktis.

Foto: Rudi Caeyers / UiT Norges arktiske universitet

Randi Ingvaldsen

Randi Ingvaldsen leder Havforskningsinstituttets strategiske initiativ for Arktis.

Foto: Gunnar Sætra, Havforskingsinstituttet

– Det har ligget et lavtrykk over Polhavet den siste tiden, og dermed får vi lavere temperaturer og vind som har ført mye havis inn i toktområdet. Det setter grenser for undersøkelsene våre. Det var faktisk mindre is i disse farvannene i februar og mars enn det er nå, sier havforsker Randi Ingvaldsen i en pressemelding fra Havforskningsinstituttet.

Hun leder det store prosjektet som skal finne ut hva som skjer når isen trekker seg tilbake i Arktis. Det første toktet reiste fra Longyearbyen tirsdag. Nå kan uvanlig mye is ironisk nok stoppe deler av toktet.

Isen smelter

De siste tiårene har iskanten nord fra Svalbard trukket seg stadig raskere tilbake. Det fryktes at Arktis kan være isfritt om sommeren i løpet av det neste tiåret. I sommer ble det publisert en forskningsartikkel som viser at havisen ved Svalbard nå faktisk krymper fortest om vinteren.

Samtidig hender det at vind og vær fører til at mye drivis trekker sørover og lager vinterlige forhold rundt Svalbard. Dette skjedde blant annet i 2011, da mye drivis førte til at mange flere isbjørner enn normalt dukket opp rundt bosettingene på Svalbard sommerstid.

Blant annet gikk en isbjørn blant husene i forskerbyen Ny-Ålesund, og i Svea ble en isbjørn filmet like ved gruveanlegget.

Tre tokt til isen

Til sammen er det tre tokt som skal gjennomføres i Polhavet fram mot 2016 som en del av «Strategisk initiativ for Arktis».

Deler av området som nå skal kartlegges har aldri blitt undersøkt tidligere.

– Vi bruker samme metode som under økosystemtoktene våre, og skal kartlegge alt fra planteplankton til hvaler og fugler. Vi bruker en lang rekke redskaper til å ta prøver, fra planktonhåv til trål. Sonar og ekkolodd blir brukt til akustiske målinger, sier Ingvaldsen.

Forskerne skal også måle temperatur og saltinnhold i vannet og ta prøver av dyr på havbunnen.

iskanten

Årets istokt gjennomføres i området som er merket med en ramme.

Foto: Havforskningsinstituttet

Samarbeidsprosjekt

Undersøkelsene vil være grundigere enn de som er gjort tidligere.

– Blant annet skal vi tråle på havdypet nord for kontinentalskråningen, og vi skal gjennomføre grundigere undersøkelser på jermakplatået enn det som er gjort tidligere. I tillegg skal vi ta prøver av havbunnen for å finne ut hva som lever på og i den, sier hun i pressemeldingen.

På de tre toktene skal Havforskningsinstituttet samarbeide med det russiske havforskingsinstituttet Pinro i Murmansk, det amerikanske havforskingsinstituttet Woods Hole i Massachusetts og Universitetet i Bergen.

– Dette er et spennende prosjekt som kan gi mange svar. I første omgang får vi vite hvordan tilstanden i havet er nå, så kan vi se hvordan miljøet vil endre seg i tiden framover som følge av klimaendringene, sier Ingvaldsen.