– Vi ser en klar sammenheng mellom snøskred og iskrystaller på snøoverflaten på samme sted noen uker i forveien, sier Rune Solberg, forskningsleder for jordobservasjon ved Norsk Regnesentral.
Norsk Regnesentral, som har et av Europas største miljøer innen anvendt statistikk, anslår at rundt 40 prosent av alle snøskred i Norge skjer etter at det dannes et lag med iskrystaller på snøen.
Dette er også kjent som rimfrost.
– Når rimfrosten igjen blir dekt av en nytt lag med lett nysnø i bratt terreng, som senere begraves enda dypere ettersom det faller mer snø, øker det sjansene for snøskred betraktelig, sier Solberg.
Under slagordet «Bruk skituren til å bidra til å spare menneskeliv!» ønsker Norsk Regnesentral (NR) at friluftsgåere skal melde fra hvis de ser rimfrost på snøen.
NR har opprettet nettsiden rimfrost.nr.no samt en Instagram-tag #rimfrost hvor folk kan melde inn.
- Se skredvarsel på yr.no: Betydelig fare for snøskred flere steder i Norge.
Medvirkende faktor i Tamokdal-skredet
Norsk Regnesentral bruker satellittbilder for å se hvor det dannes iskrystaller, og jobber med et prosjekt hvor analyse av satellittbilder skal være en sentral del av snøskredvarselet.
– Ved å analysere satellittbilder får vi et godt bilde av hvor rimfrost dannes. Denne informasjonen kan kombineres med værdata, spesielt temperatur, vind og nedbør i form av snø. Basert på dette tror vi at det om få år blir mulig å lage bedre varsler om skredfare i fjellet, sier Solberg.
Noen av de rimfrostforekomstene Norsk Regnesentral har observert med satellitt har senere vært involvert i alvorlige skredulykker.
Solberg viser til skredet i Tamokdalen hvor fire skiløpere mistet livet. Etter skredet ble det bevist at iskrystalldannelse var en medvirkende faktor til skredet.
71 personer har omkommet av snøskred i Norge siden 2008.
Avhengig av folk som ferdes i fjellet
Norsk Regnesentral utvikler avanserte algoritmer som analyserer satellittbildene av iskrystalldannelse, men det er fortsatt behov for å kontrollere maskinenes konklusjoner.
– Hvis vi kan kryssjekke bildene fra satellittene med bilder fra bakken vil vi trene opp algoritmene til å bli enda bedre til å varsle fare, sier Solberg.
Norsk Regnesentral samarbeidet med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som har profesjonelle aktører på bakken.
Solberg understreker at de derimot fortsatt er avhengig av at vanlige skigåere er observante og melder fra.
– For å lage best mulige algoritmer som finner iskrystalldannelse i satellittdataene, er vi avhengig av at folk som ferdes i fjellet sender oss tips når de ser store områder med iskrystaller på snøoverflaten, sier han.
Solberg oppfordrer alle til å ta bilde av iskrystallene de ser, sammen med tidspunkt og sted. Brukt helst GPS-funksjonen på smarttelefon for nøyaktige koordinater.