I løpet av et par generasjoner ble norsk kunnskap om ishavet verdsatt langt ut over våre grenser. Og et viktig utgangspunkt for polarheltene.
Polfarere, polarhelter og polarekspedisjoner. Norsk historie er sterkt knyttet til jordas kalde og ugjestmilde områder. Og historiene er mange. De fleste kjenner til Nansen over polhavet og Amundsen til sydpolen. Men i forkant av disse var det flere generasjoner fangstmenn som våget livet på ishavet for å skaffe seg levebrød.
SE:
Ettertraktet
Nordmenn ble etter hvert anerkjent og ettertraktet på utenlandske ekspedisjoner. Selfangst gav jobb til tusener av mennesker, hvalfangst i sør til enda fler. Men fangsten har ikke vært problemfri. Hvalfangst i Sørishavet opphørte på midten av 1960-tallet. Det var rett og slett fritt for hval, og nordmennene hadde forsynt seg godt.
Konflikter
I nord har konflikt med russerne om fangst- og fiskeområder en mer enn hundreårig tradisjon.
Og på 1980-tallet stod nordmenn nesten alene mot hele verden i selfangststriden. Men med den norske regjeringen i ryggen, fortsatte imidlertid fangsten. Selv om det etter hvert ble en miniatyrnæring.
Den gjenfødte vikingkongen
Men den første polarkjendisen ble Fridtjof Nansen. Når han la ut på Grønlandsferden i 1888 var det uten støtte fra det offisielle Norge. Når han kom hjem igjen og suksessen var et faktum, var stemningen imidlertid snudd. Titusener av mennesker møtte opp når han kom seilende inn til Kristiania. Aldri før hadde Norge opplevd en slik mottakelse.
Nansen var den gjenfødte vikingkongen. Endelig hadde Norge, som da var en fattig provins i union med Sverige, noe å vise fram. En Polarnasjon var født.