NRK Meny
Normal

Isbrann tok alt gresset: – Ikke en grønn flekk i år

Det er bøndene i Målselv, Bardu og Salangen som er hardest rammet av isbrann på jordene etter vinteren, viser en oversikt hos landbruksdirektøren.

Bonde Olav Grundnes.

Bonde Olav Grundnes i Målselv.

Foto: Arild Moe

For bonde Olav Grundnes i Målselv har isbrann skapt problemer for jordbruket i år. Han har måtte pløye og så inn absolutt alt av engarealer.

– Det er ingenting som er i slik forfatning at det er verdt å kjøre gjødsel på, sier Grundnes til NRK.

Fylkesvei sperret vannet

Grundnes har 70 prosent av jordene på oversiden av fylkesveien som går gjennom Grundnes i Målselv. Mye av skadene skyldes at veien demmet opp for vannet i vinter.

– Veien er det høyeste punktet som går gjennom alle arealene. Når vi får mildværsperioder om vinteren og ingen grøfter er åpne, ligger den som en demning. Selv om vi gjør tiltak og brøyter kanaler for å få vannet til å renne ut, så taper vi så lange vi ikke kan bruke grøftesystemet, sier Grundnes.

Skjer for ofte

Da NRK møter Grundnes, venter han på oppholdsvær for å kunne så jordene.

– Vi har omtrent 400 dekar som vi gjør ferdig nå. Jeg har ikke telt timene som har gått til dette, men det blir raskt åtte til ti tonn såfrø.

– Vi bor i et område hvor vi er utsatt for overvintringsskader, men de kommer litt for ofte nå, sier bonden.

Han forteller at vinteren i år var spesiell og at de allerede i januar så at det ville gå denne veien.

– Men man kan jo aldri være sikker, og man er jo optimister og har tro.

Forsinket avling

Skadene gjør at avlingene blir kraftig forsinket.

I fjor var den en grønn, fin eng på Grundnes. Nå er det omtrent ikke en grønn flekk.

– Vi får en grøntforavling vi vil kunne ta, men det betyr at det ikke blir høsting før i slutten av august, og det blir litt seint med tanke på timoteien som skal rekke å etablere seg igjen. Det betyr at vi kanskje må ta det opp igjen til våren for å få sådd timotei og få varig eng.

Ingen erstatning for overvintringsskader

Assisterende landbruksdirektør Marianne Uleberg hos fylkesmannen i Troms har en oversikt som viser at det er betydelig bedre i resten av fylket. I fjor var ingen skader rapportert.

Uleberg viser til den nye ordningen der det ikke gis erstatning for overvintringsskader. Derimot kan det søkes om erstatning for avlingssvikt i ettertid.

Tungvint ordning

Grundnes synes den nye ordningen er tungvint – i alle fall når skadene er så dramatisk som de er i år.

– Vi hadde et reparasjonstilskudd som var veldig verdifullt for oss som driver under de forholdene vi har. De fjernet vel egentlig det og spredte beløpet ut på alt areal. I praksis, uten at jeg har finregnet på det, med isbrann hvert 100 år ville vi hatt samme dekning som før.

– Men det finnes jo en ordning for å søke avlskadeerstatning?

– Jo, det er riktig. Men jeg synes det er litt defensivt. Det var bedre å få hjelp til å reparere og høste avling, og ikke bare for å kjøpe inn for.