– Kan bidra til utviklingen av nye medisiner

Norske forskere bidrar med 20.000 arter til internasjonalt DNA-register. – Kan bidra til utviklingen av nye medisiner, sier kjemiprofessor.

Dna-register

I et låst og nøye temperert rom på Tromsø museum ligger 140 år med plante- og sopphistorie fra Nord-Norge. Lagret mellom tusenvis av permer.

– Dette er planter som har vært samlet inn på Svalbard, forteller professor Inger Greve Alsos på Tromsø museum til NRK.

Sammen med 15 andre forskningsinstitusjoner er Tromsø museum i gang med å sende inn prøver til et internasjonalt register over livet på jorda. Målet er å registrere 20.000 arter bare fra Norge, innen en femårsperiode.

dna-register plante

DNA-prøve fra plante ved Tromsø museum.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

– Prøvene skal inn i en elektronisk database som er åpen for forskere verden over. Dermed kan vi både dele og motta kunnskap fra forskere i andre land, forteller Alsos.

Matvareovervåkning og medisiner

Førsteamanuensis Torbjørn Ekrem ved NTNU leder prosjektet i Norge. Han sier at et felles DNA-register får stor betydning på flere forskningsområder.

– Når man har DNA-koder lett tilgjengelig kan man for eksempel finne ut hvilken fugl som traff flymotoren, om matvaren i butikken er det den utgir seg for å være, eller i utviklingen av nye medisiner.

På sistnevnte får han støtte fra John Sigurd Svensen som er kjemiprofessor ved Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet. Han har jobbet i en årrekke med utviklingen av nye medisiner, blant annet i forholdt til kreft.

John Sigurd Svensen

Kjemiprofessor John Sigurd Svensen ved UiT.

Foto: Trygve Andreassen / NRK

– Et DNA-register som er detaljert nok vil også kunne være til stor hjelp for oss som driver med utviklingen av nye legemidler. Men det forutsetter at informasjonen er åpent tilgjengelig, slik at man kan få den på noen tastetrykk, sier Svensen.

Medisinplanter i Norge?

Men om Tromsø museums rikholdige arkiv kan brukes i forskningen på nye medisiner er Svensen usikker på.

– Men en stor del av de medisinene vi bruker i dag har en eller annen gang kommet fra planter. Eller det kan være planteprodukter som kjemikerne har modifisert for å gi de bedre egenskaper rent medisinsk sett, sier han.

Inger Greve Alsos

Professor Inger Grete Alsos, med databasen for DNA-registrering.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

I Norge finnes det trolig rundt 55.000 arter. Ved Tromsø museum har man ansatt en tekniker på heltid for å drive med dette. Norges forskningsråd har bevilget over 25 millioner kroner totalt til prosjektet.

– Til nå har vi sendt inn ca 2.000 prøver av planter pluss 150 av sopp. Dette blir et viktig prosjekt både for forskningen og samfunnet, slår hun fast.