Integreringsdiskusjonen i Norge: – Den største fiasko

Hvordan lykkes vi med integreringen av våre nye landsmenn? Hvilke utfordringer står samfunn og individ overfor?

Det var temaet under debatten på Studenthuset Driv i Tromsø.

I panelet satt Sylo Taraku fra Tankesmien Agenda, Mina Bai, forfatter og iraner i eksil i Norge, Hanne C.S. Iversen, statssekretær for innvandrings- og integreringsministeren fra Frp, Ingrid Marie Kielland, medlem av formannskapet i Tromsø kommune fra SV og Arne Wilhelm Theodorsen, samfunnsdebattant.

Uviktig med burkini eller bikini

Blant de vel 50 oppmøtte var Eliana Lakis fra Libanon. Hun har de siste årene engasjert seg i integrering av asylsøkere, og var en stor ildsjel for innsamling av ting og klær til personer som var ny i landet i fjor høst og vinter.

Hun var en av mange som tok mikrofonen og engasjerte seg i debatten. Hun stilte spørsmål om hva Ola nordmann legger i ordet integrering, og hva integrering betyr for flyktninger og innvandrere.

– Uavhengig av bagateller om jeg spiser svinekjøtt eller ikke, om jeg bruker burkini eller bikini, så er det samfunnets ansvar å jobbe med integrering på en fin måte. Og integreringsprosessen og diskusjonen i det norske samfunnet vil jeg kalle den største fiasko, sa Lakis.

– Kan ikke inkludere seg selv

Lakis mener Norge gir folk fra Europa og i EU de beste rettighetene når det kommer til arbeidsrettigheter.

– Norge har størst arbeidsledighet fra Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika. Næringslivet inkluderer ikke innvandrere fra disse stedene, hevdet hun.

Hun pekte på at man snakker om verdighet, likestilling, respekt, være en ressurs, ha liberalistisk tankegang.

– Men vi har glemt et ord som heter arbeidsrettigheter. Samfunnet må sørge for å strukturere, på lik linje med oljeindustrien. Da måtte landet skaffe utdanning, praksisplasser, utstyr til å bygge. Det er det samme med innvandrere som kommer til Norge, mener Lakis.

– Innvandrere kan ikke inkludere seg selv hvis nordmenn ikke åpner døra.