NRK Meny
Normal

Innvandrere berger Distrikts-Norge

Arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa til Norge har eksplodert de siste årene, og nå mener forskerne at utlendingene «redder» Distrikts-Norge fra å bli fraflyttet.

Irina går oppover

Artjom (8) og mamma Irina Certjeva spaserer oppover Vadsøs hovedgate. De har kun vært i landet siden i sommer.

Foto: Erik Lieungh

– Mamma, kan jeg få gå på leketøysbutikken?

Artjom (8) begynner å bli utålmodig. Det er fredags ettermiddag, og butikklysene slår snart følge med sollyset i nord og takker for seg.

Nedover den juleopplyste gaten i Vadsø i Finnmark holder 8-åringen godt om morens hånd. Restene av snøfallet i Finnmark har gjort gatene speilglatte, og kun den strødde grusen hindrer små og voksne føtter fra å ta steget ut i luften.

Mamma Irina Certjeva forteller at det er mye som er annerledes i Norge enn i Latvia. Hun og de to barna hennes kom til Finnmark i juni.

– I Latvia er det ikke arbeid å få. Da var det bedre for oss å dra til Norge, da mannen min fikk jobb som brytetrener i den lokale bryteklubben, sier Irina.

Irina og sønn

Irina Certjeva forteller at hun og familien emigrerte fra Latvia på grunn av mangel på arbeid. Hun og familien har valgt å bosette seg i Vadsø, hvor ektemannen har funnet arbeid.

Foto: Erik Lieungh

Arbeidsinnvandring til utkanten

Irina retter moderlig på lua til sønnen. Den sure vinden ser ikke ut til å plage hverken mor eller sønn.

– Vi er fra et lite sted i Latvia. Jeg har to sønner som jeg ikke vil la vokse opp i storbyer som Bergen eller Oslo. Der er det mer kriminalitet, sier hun.

Den latviske familien i Finnmark er ikke de eneste som har forlatt hjemlandet sitt for å arbeide i Norge.

I 2010 ble det registrert rekordhøye 73.850 innvandringer over norsk riksgrense. Det skyldes i stor grad Øst-Europeisk innvandring, forteller forsker ved Statistisk sentralbyrå, Helge Brunborg.

– Etter 2004 har innvandring til Norge økt kolossalt. I 2004 ble det ti nye medlemmer av EU. Samtidig har norsk arbeidsmarked og den norske økonomien vært veldig sterk. Det har vært et stort behov for arbeidskraft som har kommet fra Øst-Europa, sier Brunborg.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Det ville vært nedgang i mange flere kommuner, hvis det ikke hadde vært for innvandring.

Helge Brunborg, SSB

Helge Brunborg

Forsker ved SSB, Helge Brunborg.

Foto: Studio Vest/SSB

Nordmenn flytter fra utkanten

Etterspørselen etter utenlandsk arbeidskraft har også en annen effekt. For i distrikts-Norge flytter stadig flere nordmenn ut av kommunene.

Innvandrerne som Irina og familien hennes, sørger derimot for at befolkningstallet ikke synker i grisgrendte strøk. Det bekrefter forskningen som er blitt gjort hos SSB.

– Arbeidsinnvandrere flytter til hele landet og til samtlige kommuner i Norge. Det gjør at mange kommuner som har hatt negativ folketilvekst, har snudd nedgang til økning, sier Brunborg.

– Velger innvandrerne like gjerne distriktskommuner som storbyer?

– De fleste flyttingene går til byer og områdene rundt, men det er overraskende mange som flytter til små utkantkommuner. Dette har ført til at antall kommuner med synkende folketall har endret seg drastisk de siste årene. I 2010 var det 115 kommuner med synkende folketall, mens det i 2005 var 226.

– Stemmer det da at innvandrerne berger befolkningstallet i fraflyttingsområder?

– Det er nesten helt riktig. Det ville vært nedgang i mange flere kommuner, hvis det ikke hadde vært for innvandring. Nesten tre ganger så mange kommuner ville hatt befolkningsnedgang uten. Dette vil imidlertid trolig endres om noen år, når innvandringen sannsynligvis går noe ned igjen, sier SSB-forskeren.

Det er enkelt i min verden; Vi trenger arbeidskraft og de trenger arbeid.

Regionsdirektør i NHO, Marit Helene Pedersen

Marit Helen Pedersen

Regiondirektør i NHO, Marit Helene Pedersen, mener at Norge er avhengig av arbeidsinnvandring, men at det krever at vi tar imot dem på en god måte.

Foto: NHO

NHO er positive

Den økte arbeidsinnvandringen begeistrer flere.

Regiondirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i Finnmark, Marit Helene Pedersen, bekrefter dette, men synes det er synd at folk flytter fra utkanten.

– Vi synes alle at det er synd at våre egne flytter, spesielt når det gjelder ungdommen. Men det er gledelig at det kommer arbeidsinnvandring. Det ser vi veldig positivt på ifra næringslivets side, sier hun.

Arbeid der arbeid trengs

NHOs filosofi for arbeidsinnvandring er ukomplisert, mener Pedersen.

– Det er enkelt i min verden; Vi trenger arbeidskraft og de trenger arbeid, og det er deres eget ønske å komme. I tillegg er det her arbeidsmulighetene ligger – langs kysten i fiskeindustrien og i oppdrettsnæringen, sier hun.

Ønsker seg innvandrerfamilier

Pedersen etterlyser at kommunene legger til rette for arbeidsinnvandringen i distriktene.

– Vi er helt avhengig av arbeidsinnvandringen. Vi ønsker at den arbeidskraften skal bli stabil, altså at hele familier flytter og at kommunene legger til rette for arbeidsfolk. Det krever at lokalsamfunnet tar dem imot på en god måte, at frivillig sektor, idrett og kultur tar imot dem, sier NHOs regiondirektør.

Irina butikk

Artjom (8) snakker litt norsk etter et halvt år i Finnmark. Mamma Irina håper på norskopplæring etter nyttår.

Foto: Erik Lieungh

Er innvandrerne villig til å bli?

Men så var det dette åpenbare spørsmålet: Utlendingene som kommer til Norge, er de villig til å bli i Utkant-Norge, eller vil de etter hvert forlate distriktene?

Latviske Irina Certjeva snakker foreløpig kun engelsk, og forteller at norskopplæring er en forutsetning for et liv i Norge. Sønnen hennes forstår allerede en god del norsk, og må til tider oversette mens mamma leiter etter ordene.

– Hvis vi kan lære språket så blir det enklere. Jeg skal forhåpentligvis ha norskopplæring etter nyttår, så får jeg kanskje utnyttet høgskolegraden min fra Latvia også. Da blir det lettere å finne arbeid, sier Irina.

– Men hvor lenge vil dere være i Norge?

– Så lenge det fins arbeid, smiler hun.

Irina gågate

Når foreldrene er i arbeid, mener Artjon (8) at det er høyst betimelig at han og moren besøker den nye leketøysbutikken i Vadsø.

Foto: Erik Lieungh