NRK Meny
Normal

Ingen ville blitt grunnskolelærere i Finnmark med nye karakterkrav

Ingen av dagens studenter ved Høgskolen i Finnmarks lærerutdanning ville ha kommet inn, dersom Høyres karakterkrav om minst fire i norsk, engelsk og matte hadde vært realitet.

Høgskolen i Finnmark

Høgskolen i Finnmark har i dag til sammen rundt 1800 studenter. 20 av plassene er grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn. I tillegg kommer 20 plasser desentralisert.

Foto: NRK

Det oppsiktsvekkende funnet kom fram i en fersk rapport fra Samordna opptak

Høyre brukte valgkampen til blant annet å fokusere på at kravene for å komme inn på lærerutdanning må skjerpes inn.

Fra dagens ordning med minimum tre i norsk, engelsk og matte, vil Høyre innføre minimum fire i de samme fagene.

Ingen ved Høgskolen i Finnmark ville kommet inn

Dette vil kunne få dramatiske konsekvenser.

– Det ville ikke vært noen fremmøtte til grunnskolelærerutdanning 1.-7. ved høgskolen i finnmark i 2010 dersom dette var et krav.

Av samtlige som møtte ved forskjellige lærerutdanninger, ville 40 prosent være kvalifisert, forteller Geir Sverre Andersen, avdelingsleder i Samordna opptak.

At ingen ved Høgskolen i Finnmark ville kommet inn, bekymrer derimot ikke Høyreleder Erna Solberg.

– Elever ville strukket seg lengre

Erna Solberg

Høyreleder Erna Solberg tror ikke nye karakterkrav ville blitt et problem.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Solberg har ingen tro på at lærerutdanninga i Finnmark blir stående uten studenter hvis det blir innført strengere karakterkrav.

– Da ville de som går på videregående skole strukket seg litt lenger. De ville rett og slett lært seg litt mer norsk og litt mer matte for å bli gode lærere, i stedet for å begynne på lærerutdanninga og så stryke, mener hun.

Men for Høgskolen i Finnmark ville slike karakterkravvære svært ødeleggende, mener rektor Sveinung Eikeland.

– Hvis vi ikke i framtida kan drive lærerutdanning ved Høgskolen i Finnmark, forsvinner en av de viktigste fagfeltene våre, sier han.