NRK Meny
Normal

Ikke plass til mer havbruk i fjordene – nå må merdene ut i havet, også på Senja

Når havbruket skal vokse, og fjordene allerede er i bruk – da må laksemerdene ut i havet utafor Senja og kjempe om plassen med fiskerne, og Forsvaret.

Havet og kjærligheten

Alene på havet utafor Senja, enn så lenge. Nå vil politikerne også gi laksemerdene plass her.

Foto: Petter Strøm / NRK

Det er neppe mer plass for laksemerder i fjordene. Derfor må veksten skje mer ute i havet.

– Vi så allerede da vi vedtok kystsoneplanen i 2015 at den ikke var mer ambisiøs enn den måtte være. Oppdrettet må ha mer plass, sier Geir-Inge Sivertsen. Han er ordfører i Lenvik, regionrådsleder og leder styringsgruppa for den regionale næringsplanen de åtte Midt-Troms-kommunene er i gang med.

Fiske og havbruk sammen

Sivertsen ga disse signalene på et temamøte om sjømat på Gibostad tirsdag kveld. Nå er arbeidet med en ny kystsoneplan i gang. Og det er her Sivertsen peker på arealer som ikke har vært gjort tilgjengelig tidligere, det han betegner som mer eksponerte arealer.

– Med eksponerte arealer tenker jeg på havområdet på yttersida der de tradisjonelle fiskeriene er. Dem må det tas hensyn til og samordnes med mulig havbruk.

Det er både i Vågsfjordbassenget sør for Senja, men også i Andfjorden i vest og nordover mot Malangen at kystsoneplanen vil se etter plass til å drive oppdrett. Det ble prøvd på for tre–fire år siden da den kystsoneplanen som gjelder, ble laget. Men da støtte planleggerne og lokalpolitikerne på Forsvaret som har skyte- og øvingsfelt blant annet i Vågsfjorden mellom Tranøy og Bjarkøy. Og Forsvaret var ikke villig til å gi fra seg noe.

Tror på dialog med Forsvaret

– Det var i områder på Sør-Senja at vi måtte vike for Forsvaret. Men i den forbindelse ble det faktisk gitt en åpning også fra Forsvarets side om at de kunne være villig til å ha en bedre dialog med havbruksnæringa framover. Det ønsker vi å ta på alvor og se hvordan disse sjøområdene kan tenkes utnyttet, sier Sivertsen.

Han understreker at det ikke er snakk om å drive noen bort, men heller samordne bruken.

Framtidsvyene for sjømatnæringa er store, både lokalt og nasjonalt. For ti år siden omsatte hvitfisk og oppdrett på Senja for to milliarder kroner årlig. I 2017 kommer man opp i sju milliarder. Og veksten skal fortsette, ifølge signalene både fra regjeringa og næringa selv.

sjømat Senja

Tommelen opp for sjømat på temamøte om næringsplanen for Midt-Troms. Her er næringsliv, utdanning og politikere sammen.

Foto: Arild Moe / NRK

Da Senja næringshage hadde sitt temamøte om sjømat på Gibostad tirsdag kveld, var det stor entusiasme blant de 30–40 deltakerne fra fiskeindustri, oppdrett, utdanning og politikk. Forslagene og ønskene de kom fram til i gruppearbeider blir nå tatt med videre i den regionale næringsplanen som skal være klar i vinter.

Ungdommen søker blå fag

– Det har vært enorm økning i interessen fra ungdom til å velge blå fag, sier Janita Pettersen Simonsen. Hun leder Blått kompetansesenter nord ved Senja videregående. De har nå 45 elever, men altfor liten plass på skolen og er avhengig av at næringslivet tar imot elevene.

Kathrine Tveiterås, instituttleder ved Norges fiskerihøgskole ved Norges arktiske universitet–UiT, mener sjømatnæringa på Senja og utdanningsmiljøene i Tromsø må samarbeide tettere for å utvikle næringa.

– Jeg tror Senja og Tromsø bør tenke i lag om utviklinga. Senja er en veldig produksjonssterk region med nærhet til ressursene, mens Tromsø har veldig mye av kompetansemiljøene, peker hun på.

Tveiterås skryter av studentene de har fra Senja, både at de kan mye om fiskeri, og at de er aktive.

Blir ei utfordring

– Det er allerede ei utfordring at oppdrettsvirksomheta er i fjordene. Så når vi nå får havoppdrett, blir det ei utfordring. Men jeg forutsetter at fiskerne og fiskerlaget blir hørt, sier Roger Hansen, styreleder i Fiskarlaget Nord.

Han ser at oppdrettsanlegg ute i havet trenger ekstra lange fortøyninger som fortrenger fiskerne. Han viser til at havet allerede har oljevirksomhet, seismikk og vindmølleparker.