– Miljøgift virker harmoniserende

Sjømatrådet mener en tidobling av miljøgiften endosulfan i laksefôr er uproblematisk for laksens omdømme.

Laks, oppdrettslaks

Mer miljøgift i laksefôr skader ikke omdømmet til norsk laks. Det mener Sjømatrådet.

Foto: Jon Eeg / Scanpix

Norge har i flere år forsøkt å få EU til å tillate ti ganger mer giftstoff i laksefôr enn det som tidligere har vært lov. Nå har Norge fått gjennomslag i EU, og Mattilsynet har sendt saken ut på høring.

– Om endringen går gjennom vil det være harmoniserende, fordi dette stoffet allerede er tillatt i fôr i landbruket, sier informasjonsrådgiver i Sjømatrådet, Geir Bakkevoll.

Giften er billigere for næringa

Regelendringen innebærer at oppdrettere får bruke laksefôr med høyere innhold av endosulfan, en plantegift som ifølge miljøverndepartementet er svært miljø- og helsefarlig.

Miljøgiften brukes blant annet i laksefôr som produseres i Sør-Amerika, men i Europa ble den forbudt i 2011. Årsaken til påtrykket for å tillate giften, er at oppdrettsnæringa da kan fortsette å importere fôr fra land som fortsatt tillater den.

Mattilsynet oppgir i sitt høringsbrev at det vil være økonomisk gunstig for næringa å få fortsette å importere fôr som inneholder endosulfan.

Overhodet ikke bekymret

Norges Sjømatråd har som en av sine oppgaver å opprettholde norsk fisk sitt gode rykte i utlandet. Kommunikasjonsrådgiver Geir Bakkevoll sier rådet ikke er bekymra etter nyheten om at det tillate nivået av plantegiften endosulfan kan bli tidobla.

Dette handler om harmonisering og likhet mellom landbruk og havbruk, og det er det man nå får en avklaring på. Laksens gode rykte vil ikke ta skade, for endosulfan brukes i jordbruk, sier Bakkevoll.

– Men vil det ikke være bedre å bruke mindre gift i havet enn i jordbruk?

– Dette har gått gjennom en risikovurdering i EFSA, på vegne av EU. Den konkluderer med at denne mengden av stoffet ikke er skadelig i havbruk.

Mener miljøgift vil harmonisere

Sjømatrådet opplyser at det vil virke harmoniserende dersom man kan bruke like mye gift i fiskefôr som i dyrefôr.

Hva som er fordelen med en slik harmonisering kan Bakkevoll ikke utdype, annet enn at det da blir en likhet mellom havbruk og jordbruk.

– I dag er det et misforhold i reglene – som gjør at det er lov å bruke 20 ganger mer av dette i landbruk sammenlignet med havbruk, presiserer han.

– Gjør oppdretterne en bjørnetjeneste

Omdømmeekspert ved handelshøgskolen BI, Erik B. Nes tror derimot at giftbruken vil kunne skade den internasjonale etterspørselen etter norsk laks.

– Jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å åpne for mer gift. Produsenter av norsk oppdrettslaks vil være mye bedre tjent med å ha en egen styrke på dette området, sier Nes.

Høringsfristen for forslaget er satt til 26 juni. Geir Bakkevoll i sjømatrådet sier laksen vil fortsette å være Norges stolthet selv om forslaget om høyere grense for plantegift går gjennom.

– Danmark har sin lego, Sverige sin Ikea og vi i Norge har vår laks. Det er en høy preferanse for norsk laks over hele verden, avslutter han.