Knut Bjørklund, styreleder i Troms Idrettskrets, tok opp saken da årsberetningen ble gjennomgått på Norges Idrettsforbunds ledermøte fredag.
Bjørklund mente informasjonen rundt bruken av penger var for dårlig. Han mente dette burde vært gjennomgått av idrettens ansvarlige organer (ting og ledermøter) på en annen måte enn tilfellet har vært.
– Det nytter ikke å si at dette koster penger. Det har vi hørt før, sa Bjørklund fra talerstolen.
30 millioner
Han slo fast at idretten hadde brukt innpå 30 millioner kroner, mens Oslo kommunes utgifter lå på vel 200 millioner knyttet til OL-søknaden. Kretslederen mente pengebruken var for dårlig forankret i idretten.
– I årsberetningen for 2014 står det en hel side om dette, om utgifter, planer og framdrift i forbindelse med OL-søknaden for lekene i 2022. Der står det også om Norway House i forbindelse med Sotsji-OL, sa idrettspresident Tom Tvedt i en kommentar til utspillet fra Bjørklund.
– Jeg har ingenting imot, og vil gjerne ha, en åpen debatt om dette, men vi må også komme oss videre, fortsatte idrettspresidenten, som ga uttrykk for at han mente informasjonen og behandlingen av dette hadde vært god nok og var vel forankret.
Solid økonomi
Generalsekretær Inge Andersen gjennomgikk regnskap og budsjett. Han kunne fortelle om et underskudd på 6,8 millioner kroner i 2015, men likevel om solid økonomi i idrettsforbundet. Den totale egenkapitalen er på 36,1 millioner kroner.
I 2016 fikk dessuten idretten overført 2,4 milliarder kroner fra overskuddet til Norsk Tipping. Det er mer enn noensinne og gir forutsigbare rammer og økonomi.
Også når det gjelder momskompensasjonen i forbindelse med bygging av idrettsanlegg ligger det godt an. Kompensasjonen er tilnærmet 100 prosent, og det ser ut som om enerettsmodellen, altså finansiering av norsk idrett via tippeoverskuddet, kommer til å fortsette.
Det var i alle fall de klare signalene kulturminister Linda Hofstad Helleland kom med ved innledningen av ledermøtet på Fornebu fredag formiddag.