I denne norske byen er mobiltelefoner forbudt

Beskjeden kommer allerede på flyturen. De neste dagene må vi klare oss helt uten mobiltelefonen. Det samme gjelder kameraer med wifi, og smartklokker med bluetooth. Viktige data kan nemlig bli ødelagt, om ikke alle duppedingser som inneholder radiosendere blir slått av og pakket vekk.

På bussen inn til sentrum gjentas beskjeden flere ganger.

– Og hold dere på veiene. I bakken utenfor ligger det måleutstyr som ikke må bli forstyrret, sier han som kjører oss inn til byen.

Vi er på besøk i en av verdens nordligste permanente bosettinger, en drøyt tjue minutters flytur nordvest av Longyearbyen. Anledningen er åpningen av et nytt forskningsbygg, samt 30- årsfeiringen av en målestasjon for luft.

Opprinnelig var Ny-Ålesund et gruvesamfunn, etablert av en sunnmøring i 1916. Nå er gruvebusen byttet ut med klima- og miljøforskere, og byen har blitt en internasjonal spydspiss i arbeidet med å overvåke og forstå verdens klimaendringer.

Mobilforbudet er et nødvendig onde for at målingene som gjøres her, skal bli så presise som mulig.

– Forskningsarbeidet som gjøres i Ny-Ålesund danner fundamentet for verdens klimapolitikk. Da må vi legge til rette for at kunnskapsgrunnlaget blir best mulig, sier direktør Ole Arvid Misund i Norsk Polarinstitutt, som har det overordnede ansvaret for forskningen i byen.

Statsminister ble sittende fast

En knøttliten taubane tar oss opp til det aller helligste i Ny-Ålesund, en fjelltopp vel 400 meter over havet.

I tretti år har Zeppelinfjellet vært sentral i internasjonal klimaforskning på grunn av målestasjonen like under toppen. Her har vanligvis kun forskere adgang, men av og til også toppolitikere og kongelige, som for eksempel de tre skandinaviske tronarvingene som sammen besøkte observatoriet i 2008.

– En gang ble den svenske statsministeren sittende fast i gondolen. Han kom seg dessverre aldri opp til stasjonen, forteller seniorforsker Ove Hermansen i Norsk institutt for luftforskning, mens taubanen lydløst løfter oss til toppen.

Om man sitter ordentlig tett, er det plass til fire mennesker i den lille, rødmalte kabinen. Da får man også plass til reservebatteriet i midten. Turen opp tar tretten minutter, drøyt elleve minutter ned igjen.

Vakthunden i Arktis

Se for deg en vakthund som kontinuerlig står med sin superfølsomme snute i været. Zeppelinobservatoriet på Svalbard er en slik vakthund.

Døgnet rundt overvåkes verdens utslipp av klimagasser ved hjelp av avanserte måleinstrumenter. Så følsom er denne snuten, at all menneskelig aktivitet rundt stasjonen må registreres. Det du puster ut, påvirker nemlig måleresultatene. Det samme gjør impregneringen i skalljakka di, eller amalgamfyllingene du har i tennene.

– Det er ganske restriktivt med besøk her, for hver gang noen går utenfor huset (målestasjonen, journ anm), så får vi problemer med målingene. Vi måler på så lave verdier, at de blir lett forurenset, forteller Ove Hermansen, mens han viser rundt på stasjonen, som er full av datamaskiner og avanserte måleinstrumenter.

Det var disse instrumentene som i 2015 registrerte at konsentrasjonen av klimagassen CO2 i atmosfæren hadde passert den symbolske grensa på 400 ppm (se faktaboks til høyre for forklaring). Ifølge FNs klimapanel må CO2-konsentrasjonen holdes under 400 ppm om man skal nå det berømte togradersmålet.

Den tretti år lange grafen med CO2-målinger gjort på Zeppelinobservatoriet bekrefter at det går motsatt vei av det ønskelige. Tallet for 2017 ble nemlig 408 ppm.

– Hele verden er interessert i disse målingene, sier Hermansen.

– De lange tidsseriene som viser hvordan utslippene har endret seg på hele den nordlige halvkulen er ganske overbevisende, sier NILUs forskningsdirektør Kjetil Tørseth.

Statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødepartementet sier det slik:

– Zeppelinobservatoriet har målt sammenhengende i 30 år. Den kunnskapen observatoriet har bidratt med er unik internasjonalt, sier Hamar.

Oppdaget ulovlige drivhusgasser fra Kina

En fransk ingeniør med hørselsvern på hodet fyller luftprøver på flasker, som senere skal sendes til analyse. Det summer kraftig fra maskinene, som i tillegg til klimagasser, også overvåker utslipp av tungmetaller, partikler og organiske miljøgifter.

For ett par år siden registrerte forskerne store mengder av den kraftige drivhusgassen KFK-11 i atmosfæren. Før den ble forbudt, var KFK-11 mye brukt i kjøleskaper og spraybokser. Etter en del detektivarbeid som involverte forskere fra hele verden, fant man kilden til utslippene i Asia.

– Det var noen i Kina som hadde begynt å produsere og selge KFK-11, selv om det er forbudt også der, forteller Hermansen.

Sist høst ringte alarmklokkene nok en gang på Zeppelinobservatoriet, da en rekke fluorholdige gasser ble funnet i lufta over Svalbard. Gassmengdene var ifølge Miljødirektoratet «urovekkende», men kilden for utslippene er foreløpig ikke kjent.

– Til slutt vil man stå på barmark

Vi setter oss på skuteren og kjører til Austre Brøggerbreen, ett par kilometer sør for Ny- Ålesund. Der står breforskeren Jack Kohler og borer seg ned i isen, slik han bestandig gjør på denne tida av året.

– Jeg liker nå helst at assistentene gjør denne jobben, sier han med et smil.

Ny-Ålesund og området rundt er som et eneste stort forskningslaboratorium, plassert i den delen av verden hvor klimaendringene merkes aller best. Mars 2019 ble for eksempel den hundrede måneden på rad med temperaturer over normalen på Svalbard.

Konsekvensene for Austre Brøggerbreen er merkbare. Ikke bare har breen trukket seg tilbake flere hundre meter siden målingene startet på 60-tallet. Hvert år blir den også drøyt to meter tynnere.

– Det vil nok ikke skje i vår levetid, men til slutt vil man stå på barmark her, sier Kohler, som sammen med sine glaciologkolleger bruker måledataene til å justere klimamodeller for både Svalbard og resten av verden.

Det norske flagget vaier over det nye forskningslaboratoriet til 20 millioner kroner, hvor klimaforskere fra ulike land skal jobbe side om side. Ny-Ålesund, som av Stortinget er utpekt til å være tyngdepunktet for den norske forskningen på Svalbard, får nå også sin egen forskningsstrategi, som presenteres senere i vår.

Ifølge statssekretær Atle Hamar er satsingen nødvendig, fordi klimaspørsmålet får en stadig større plass på den politiske dagsorden, både nasjonalt og internasjonalt.

– Kunnskapen (fra Ny-Ålesund, journ anm.) gjør at Norge og andre land kan ta beslutninger som følger opp Parisavtalen, som drar oss i riktig retning, slik at vi berger denne kloden, sier Hamar.

Med det som bakteppet er det enkelt for en skarve besøkende å akseptere et par mobilfrie dager.