Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) må nok lokke med mye penger og nye oppgaver til kommunene for å få ja til sammenslåinger.
For dette har ikke vært lett å få til, selv om flere regjeringer tidligere har ønsket færre enn 430 norske kommuner.
Våpendragere
Det er på det årlige januarmøtet til Fylkesmannen i Troms at disse problemstillingene skal drøftes. Her møtes ordførere og rådmenn for å diskutere aktuelle problemstillinger.
Den nye regjeringa ønsker en større kommuneform. To av statsråd Sanners viktigste politiske medarbeidere som spesielt skal jobbe med denne reformen, er statssekretærene Jardar Jensen (H) fra Evenes og Per-Willy Amundsen (Frp) fra Harstad.
Jensen har som ordfører i Evenes selv sett hvilke problemer både kommune- og fylkesgrenser kan skape for folk i området, og for et smidig samarbeid i regionen
Vanskelig og følsomt
Spørsmålet om kommunesammenslåinger har vært en vanskelig og følsom sak. Og lite har faktisk skjedd på de siste 50 åra. 1. januar 1964 ble det gjennomført en større kommunereform i Norge, som i høy grad også omfattet Troms fylke.
Vi har stort sett de sammen kommunegrensene som vi fikk for 50 år siden.
Det eneste er at Harstad og Bjarkøy ble sammenslått til en kommune. Og det har blitt én kommunal skillsmisse på disse femti årene.
Mot innbyggerne vilje
I 1964 ble også Lavangen og Salangen slått sammen. Det bestemte Stortinget.
I både Lavangen og Salangen kommunestyrer ble det to ganger vedtatt å gå i mot sammenslåing. Dette ble blant annet begrunnet med at kommunene ikke hadde noe særlig til felles og at man ikke ville oppnå fordeler med å slå seg sammen til én kommune.
Fylkesutvalget i Troms stemte derimot for sammenslåing i begge tilfellene. Kommunaldepartementet gikk så også inn for en kommunesammenslåing.
Men protestene mot sammenslåinga fortsatte i de to kommunene. Fylkestinget motsatte seg nok en deling av Lavangen og Salangen.
Delt i 1977
Først den 1. januar 1977 ble Lavangen igjen utskilt som egen kommune med Tennevoll som kommunesenter.
Kommunesammenslåingen mellom Lavangen og Salangen har blitt beskrevet som «et av de mest ulykkelige kommunale samlivsformer».
Nei til Skånland-Tjeldsund
For 10 år siden ble det utreda om Skånland og Tjeldsund i Nordland skulle bli stått sammen. I Skånland sa 55,6 prosent ja i en folkeavstemning. Bare 19 prosent sa ja i Tjeldsund. Planene ble skrinlagt.
Den tidligere fylkesmannen i Troms, Martin Buvik leda på 1980-tallet to utvalg som vurderte kommunegrenser i norske byområder. Det ble gjennomført noen sammenslutninger til tross for massiv protest flere steder.
Stortinget vedtok i 1995 at kommuner ikke skal slås sammen mot egen vilje. Dette prinsippet står nå for fall.
Endringer etter regjeringsskiftet
Regjeringsskiftet har trolig ført til at debatten vil endre seg. Høyre og Fremskrittspartiet vil fjerne fylkeskommunen. Og de ønsker færre kommuner. Nå snakker også sentrale ordførere i Senterpartiet - Ivar Vigdenes i Stjørdal og Bjørn Arild Gram i Steinkjer - om behovet for reformer og behovet for større kommuner.
Det viktigste for dem er å sikre mer makt til kommunene, og behovet for lettere å skaffe fagfolk til kommuner.
Svekker lokaldemokratiet
400 politikere, rådmenn og representanter for næringsliv møtte før helga til et årlig møte i Trøndelag. Der diskuterte de mulighetene for dialog og idéutveksling.
I år sto også spørsmålet om kommunesammenslåinger på programmet.
Ifølge Adresseavisen sa professor Lawrence E. Rose ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo at større kommuner svekker lokaldemokratiet sett fra innbyggernes ståsted, viser forskning fra Norge, Danmark, Sveits og Nederland.
Suksess for de små
En landsomfattende undersøkelsen har vist at over 60 prosent av innbyggerne i Norge vil beholde dagens kommunestruktur.
Og avisa Kommunal Rapport skrev i fjor sommer at kommunebarometeret viser at de små kommunene scorer best på skole, barnehage, helse, pleie og omsorg.
Det bør være viktig å ta med seg i debatten som nå kommer.
Lokale initiativ
Regjeringa ønsker ikke å sitte i Oslo og tegne det nye kommunekartet av Norge. Lokale initiativ etterlyses.
Men det blir nok stort behov for både «gulrøtter og pisk» i debatten om kommunesammenslåinger i Troms. Og drømmen for noen er nok at Troms fylke om noen år vil bestå av fem-seks kommuner i en tid der byråkratiske tjenester blir databasert.
For når besøkte du sist rådhuset i din kommune?
Forutsetningen er at de kommunale tjenestetilbudene ikke skal bygges ned, selv om kommunene blir færre og større.