Hopp til innhold

Kommentar: Hvem visste hva på Svalbard?

Robert Hermansen er i trøbbel. Nå blir det trolig Økokrim som skal etterforske handlinger han sto for i sin tid som toppsjef i Store Norske på Svalbard. Men hvem visste hva som foregikk på Svalbard er også et interessant spørsmål, mener vår kommentator Lars Egil Mogård.

Administrerende direktør Robert Hermansen

Tidligere administrerende direktør i Store Norske, Robert Hermansen.

Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

Lars Egil Mogård

Bakgrunnen for saka er åpninga av den nye gruva i Svea. For ti år siden ble det inngått avtaler som i ettertid får knusende kritikk. Avtalene har vært elendig «butikk» for Store Norske, slår to granskingsrapporter fast.

Det er den ene delen.

Private lån

Det er i forlengelsen av disse avtalene at dagens styre i statsbedriften mener det er avdekka strafferettslige forhold. Hva dette konkret innebærer vil ikke styret si noe om.

Men det er avdekka at Robert Hermansen lånte penger til hans private bedrifter fra firma han hadde inngått avtaler med for Store Norske.

Det er både dumt og kanskje også ulovlig. Han har blandet privatøkonomi med selskapets økonomi. Det er utillatelig.

Det kan komme til å koste Robert Hermansen dyrt, selv om han overfor NRK understreker at han aldri har gjort noe ulovlig. Hvor holdbart et slikt utsagn er, kan bli opp til rettsapparatet å avgjøre.

Styret informerte

Men saken om avtalene som ble inngått, reiser spørsmål om hvem som ble holdt informert for ti år siden.

Styret i Store Norske ble naturlig nok informert om både innholdet i avtalene og de økonomiske konsekvensene.

Det skulle blott bare mangle. Her dreier det seg om enorme pengesummer over lang tid.

I tillegg skal Næringsdepartementet også være holdt informert om avtalene som ble inngått. Styrelederne på den tida var Johan Petter Barlindhaug, avdøde Petter Thomassen og Steinar Høgaas.

Omtalt bok

Svalbardposten har også skrevet mye om avtalene og stilt kritiske spørsmål. I en bok om Store Norske som heter «Det store kullrushet» er avtalene grundig omtalt.

Forfatterne som skrev om avtalene som ble inngått uten anbud, Jan Yngve Sand, Stein Østbye og Olle Westerlund hadde en kritisk gjennomgang og analyse.

Derfor virker det rart at disse avtalene kommer som et sjokk på ikke minst næringsministeren. Her er det utvilsomt mange som har visst alt, før departementet i fjor bestilte en rapport fra konsulentene i Pareto.

Utradisjonell leder

Robert Hermansen har vært kjent som en høyst utradisjonell industrileder. Det vet folk i Kirkenes, i Narvik og Odda. Og på Svalbard. Han bidro til at det fortsatt ble kullgruvevirksomhet. Han kuttet opplagt «noen svinger». Han var også en svært krevende sjef. Kanskje ikke alltid like ryddig.

Han hadde også et nært personlig forhold til mange, også underleverandører. Jeg har selv opplevd at Hermansen sammen med avdøde skipsreder Atle Jebsen deltok med liv og lyst på ei valgvake i Longyearbyen.

«Dumme avtaler»

Jeg tror at Hermansen i utgangspunktet hadde gode motiver for det kan gjorde som leder av Store Norske. Men han kan ha inngått «dumme" avtaler», og det har kostet den statlige bedriften dyrt.

Mitt poeng er at han i denne sammenheng ikke har operert i et vakuum. Noen av dem som skulle vite, må ha visst hva som skjedde. Et politietterforskning vil klargjøre det.

Så får Hermansen ta støyten dersom han har gjort noe ulovlig. Men vi skal minne oss selv på at alle er uskyldig inntil man er blitt dømt.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark