Hopp til innhold

Eventyreren Kari: – Det er helt magisk

Kari Schibevaag fikk denne uken nærkontakt med «kongene i havet».

PADLE, PADLE, HOPP: Av og til, hvis det ikke er båter i nærheten, hopper Kari uti.

I fjor dro Kari Schibevaag for første gang ut med båt i sundene utenfor Skjervøy i Nord-Troms, men syntes aldri at hun kom nært nok.

Kari Schibevaag

SUP OG HVAL: Når Kari padler ut, kommer stadig nysgjerrige hvaler opp ved siden av, eller de svømmer under brettet.

Foto: Claudia Wind

Denne uken skjedde det endelig.

De siste dagene har det blitt rapportert om hvaler langs store deler av kysten av Troms og Finnmark.

Bare utenfor Skjervøya i Nord-Troms anslås det å være cirka 300 spekkhoggere akkurat nå.

Kari driver et vannsportsenter i Lofoten og er vant til store naturopplevelser. Men da de første ble sett denne sesongen, pakket hun bobilen og bikkja og kjørte tilbake.

– Det er helt magisk og skaper en lykkerus der ingenting annet er viktig. Det vil jeg oppleve igjen og igjen.

Onsdag padlet hun på ny ut på fjorden.

Whaletrack

WHALETRACK: Gjennom satellittsporing kan man til enhver tid se hvor 900 merkede hvaler befinner seg, og hvor de har reist. De siste dagene har hundrevis inntatt kysten av Nord-Troms og Vest-Finnmark.

Foto: Skjermdump

Spekkhoggere, knølhval og finnhval

Det er vanskelig å gi et nøyaktig svar på hvor mange hval det er utenfor kysten, men professor og hvalforsker Audun Rikardsen er en av dem som vet mye.

Også han har vært i sundene ved Skjervøy de siste dagene, og han har vært i nærkontakt med spekkhoggere.

Han sier sjansene for å få sett hval i området nå er svært gode.

– Det tyder på at vi får et nytt hvaleventyr i vinter, sier han.

Hvalforsker Audun Rikardsen

HVALENS «FINGERAVTRYKK»: Knølhvalenes hale registreres som et fingeravtrykk for å identifisere den og få et anslag. Det er også mulig for folk å følge de totalt 900 hvalene som er merket, sier professor Audun Rikardsen

Foto: ODD ARNE OLDERBAKK / NRK

Da sesongen var på det beste i fjor, var det i perioder opp mot 1000 spekkhoggere utenfor kysten av Tromsø.

Rikardsen anslår at det allerede er cirka 300 spekkhoggere utenfor Skjervøy, men også knølhval og finnhval beveger seg langs kysten.

Gjennom Whaletrack-prosjektet, som Universitetet i Tromsø driver blant annet sammen med Havforskningsinstituttet, teller, fotograferer og merker Rikardsen hval.

– Vi har merket fem spekkhoggere som etter hvert kan observeres gjennom Whaletrack og satellittsporing forteller han.

Det er silda som bestemmer når hvalen kommer, ettersom hvalen spiser på den. Alt tyder på at silda er her nå, sier Rikardsen.

Merking av hval i Barentshavet

MERKING: Bildet er fra merking av hval i Barentshavet i September. En av hvalene er nå på vei sørover, og professor Audun Rikardsen følger spent med på om den kommer inn til kysten.

Foto: Audun Rikardsen

– Kommer opp for å titte på meg

Kari Shibevaag trodde det skulle bli vanskelig å bli kjent og knytte kontakter for å komme så nær hvalen som hun ønsker.

Der tok hun feil, både av Skjervøyværinger og av hvalene.

Kari Schibevaag

HVALNERD: Kari Schibevaag bor i bobil og telt for å være så nært hvalene som mulig.

Foto: Privat

– Jeg ble invitert ut i båt med en gang. På SUP-brettet kommer jeg så nær at jeg får en slags kontakt med dem. De er nysgjerrige, viser triks og kommer for å titte på meg, sier Kari.

Hun har allerede truffet hval i båt, padlet og svømt med dem og vil derfor være der hvalene er frem til mørketiden er på sitt svarteste.

Når lyset kommer tilbake i januar vil hun igjen komme tilbake og sier vennene er litt småsure fordi hun dropper avtaler.

– Men de vet jo at hvalen kommer foran alt. Å se at de svømmer, særlig under vann, tiltrekker meg veldig. De lever det stille og enkle livet som jeg prøver å leve. Man trenger ikke så mye mer for å være happy, sier Kari.

Hval og SUP

PÅ HVALENS PREMISSER: – Jeg gjør rolige bevegelser. De er enda kongene i havet, selv om vi prøver å ødelegge med plasten, sier Kari.

Foto: Kari Schibevaag