NRK Meny
Normal

Hva skjedde med faren til Hans Edvard?

Hans Edvard Olsen mistet sin far da han var bare fjorten dager gammel. Faren var om bord på fiskebåten «Nor» som forsvant i løse luften utenfor Båtsfjord i Finnmark. Hans Edvard har forsøkt å løse forsvinningsgåten i over ti år, og endelig har han funnet spor.

Fiskebåt i Båtsfjord

Mannskapet på en fiskebåt i Båtsfjord får opplest kongens proklamasjon om samarbeid med Sovjetunionen i 1944, året etter at mannskapet på «Nor» ble antatt bortført av sovjetiske soldater.

Foto: Arkivfoto, Gamvik Museum

Båtsfjord, Søndag 28. Mars 1943: Fiskebåten «Nor» legger ut fra fiskesamfunnet Båtsfjord i Finnmark. Det er vinter i nord, men været er godt. Mannskapet på 6 skal hente råved i Makkaur og bringe det tilbake til Båtsfjord. Turen over tar ca. én time. Vel fremme laster mannskapet råveden på båten. Den store lasten rekker opp til midt på masten, og de fyller også en robåt med ved som de tar på slep. Så starter de på tilbaketuren. I fjorden utenfor Makkaur får «Nor»

Hans Edvard Olsen

Hans Edvard Olsen forsvant i 1943

Foto: Privat

motorproblemer og blir slept et stykke på veien av en annen norsk båt som tilfeldigvis passerer. Etter hvert får de motorkraften tilbake, og «Nor» går videre for egen maskin mot hjemhavnen.

Hjemme i Båtsfjord venter fjorten dager gamle Hans Edvard Olsen, hans fire eldre søsken og deres mor, Ågot R. Olsen. På komfyren står en gryte med lapskaus som de skal spise når faren i huset, som også heter Hans Edvard Olsen, kommer hjem sammen med resten av mannskapet på fiskebåten «Nor.» Men han kommer aldri.

I Finnmark og resten av Europa herjer krigen. En tysk forsyningskonvoi beveger seg i området rett vest for munningen til Båtsfjorden den dagen. Det er også kjent at en russisk flåtestyrke, fire russiske jagerfly og en russisk radiostasjon befinner seg i Finnmark den aktuelle dagen. Det ender med at den tyske konvoien blir angrepet fra luften av de russiske flyene.

Russiske kidnappinger

Hans Edvard Olsen (jr.) var fjorten dager gammel da faren hans, med samme navn, forsvant på havet. Han vokste opp i troen om at faren hans hadde blitt kidnappet den søndagen i 1943. I dag er han 72 år gammel, bosatt i Hordaland og har de siste ti årene lett etter svar på hva som skjedde med båten "Nor" og dens mannskap.

– Dette var en historisk mysterium fra mitt nærområde som ikke var løst. Et ganske ukjent fenomen i norsk krigshistorie er at russerne kidnappet nordmenn. Det var det vi trodde hadde skjedd med min far og de andre om bord i båten.

Ifølge Olsen har det vært et ukjent kapittel i norsk krigshistorie.

– Ingen snakket om at min far kunne være bortført av russere, bortsett fra den nærmeste familien. De som har blitt utsatt for det har ikke villet snakke om det, sannsynligvis fordi de som kom tilbake fikk munnkurv av russerne idet de forlot Russland, og noen kom ikke tilbake i det hele tatt.

Hvorfor skulle russerne kidnappe nordmenn?

– I 1943 tok tyskerne livet av mange russiske agenter i Finnmark. Derfor tok russerne nordmenn for å skaffe seg informasjon om tyske aktiviteter og installasjoner, og noen ganger virker det som om det bare var meningsløse krigshandlinger, forklarer Olsen

Startet letingen

Hans Edvard Olsen bestemte seg for å starte letingen hos Utenriksdepartementet. Han fikk tillatelse til å lete i arkivene fra krigen og fant snart spor.

Hans Edvard Olsen (jr.)

Han Edvard Olsen har lett etter spor etter sin far i over 10 år.

Foto: Hans Edvard Olsen

– Det viktigste dokumentet jeg fant var et brev fra Utenriksdepartementet til Norges Røde Kors som var datert 31. juli 1946. Der sto det at Hans Edvard Olsen fra Bålsfjord i Finnmark befant seg her i landet (Norge). Siden det ikke er noen plass i Finnmark som heter Bålsfjord tolket jeg det som enten Båtsfjord eller Balsfjord. Disse opplysningene kom fra det sovjetiske repatrierings-direktoratet, det organet i daværende sovjet som hadde ansvaret for hjemsending av alle fangene etter krigen.

Men du sa deg ikke fornøyd med disse opplysningene?

– Nei, for da satt jeg igjen med et viktig spørsmål. Hvis Hans Edvard Olsen fra Båtsfjord alias Båtsfjord befant seg i Norge 31. juli 1946, hvor var han da blitt av? Hvis det var vår Hans Edvard Olsen som det var snakk om, så hadde han aldri tatt kontakt med familien. Jeg eller min familie ville aldri godtatt tanken om at han var kommet tilbake uten å ta kontakt med oss. Jeg tenkte at det måtte jo finnes noe mer, forteller Olsen.

Motstridende opplysninger

Hans Edvard Olsen fortsatte letingen, og i arkivene fant han et brev som ikke samsvarte med opplysningen om at faren hans hadde vært i Norge i 1946

– Jeg fant dokumenter som viste at min bestefar (faren til forvunne Hans Edvard Olsen) hadde selv sent et brev til UD i 1946 der han lanserte "Nor" og mannaskp hadde havnet i "russisk sone."

Lensmannen i Vardø fikk i oppgaven å finne ut av hva som hadde skjedd. Han konkluderer, uten å gjøre noen nærmere undersøkelser, med at «Nor» hadde forlist, og at besetningen hadde omkommet på havet.

Olsen hadde nå to motstridende opplysninger. Han kunne ikke tro på noen av dem. Det var aldri funnet spor etter «Nor,» bortsett fra robåten som de hadde på slep, der fanglinen så ut til å ha blitt kappet med en kniv. Han ville heller ikke tro at faren var kommet tilbake til Norge uten å kontakte familien.

Til russiske arkiver

Hans Edvard bestemte seg for å lete i russiske arkiver etter svar.

– Jeg har vært i Russland to ganger i den anledning. Blant annet var jeg i riksarkivet i Moskva, men der kunne jeg ikke finne noe om min far eller båten «Nor.» Det skal sies at jeg ikke hadde mange timer til rådighet, og det er et stort arkiv uten hverken system eller datamaskiner. Jeg fant informasjon om fire menn fra Båtsfjord som hadde blitt kidnappet i 1944.

For ca. seks år siden vendte Olsen seg igjen til Russland for å få hjelp. Han trengte bevis for sin teori om at faren og resten av mannskapet på «Nor» var tatt til fange og fraktet til Russland. Olsen kontaktet professor Mikhail Suprun ved Det Nordlige Føderale Universitetet i Arkhangelsk.

– Jeg hørte om han i forbindelse med et samarbeid han hadde med Universitetet i Tromsø. Jeg tok kontakt med han og han kunne fortelle at han hadde dokumenter som omhandler en båt som hadde blitt kapret av russere i Båtsfjording i 1943, sier Olsen

Mikhail Suprun bekrefter at han forsøkte å hjelpe Olsen i sin søken etter faren.

– Hans Edvard Olsen tok kontakt med meg for ca. 6 år siden etter å ha lest noen av publikasjonene mine. Han spurte om jeg hjelpe han med å finne ut av hvor det ble av «Nor» og mannskapet. Jeg fant dokumenter der det var nevnt at en mann med etternavnet Olsen hadde blitt kidnappet av russiske styrker, men jeg vet at Olsen er et vanlig navn i Norge, forklarer Suprun.

Arkhangelsk-affæren

I 2009 ble professor Suprun og Aleksandr Dudarev arrestert og siktet for brudd på personvernlovgivningen. Grunnen var at Suprun med hjelp fra tjenestemannen Dudarev hadde hentet ut arkivmateriale fra innenriksministeriets arkiv i Arkhangelsk som omhandlet russiske krigsforbrytelser mot tyske krigsfanger. Den kontroversielle saken kalles for Arkhangelsk-affæren. I 2011 ble saken utsatt på ubestemt tid.

– PC:en og arkivet mitt ble konfiskert i 2009 av FSB (tidl. KGB). Det er vanskelig å bekrefte noe uten dokumentene mine. Personlig så tror jeg at «Nor» ble senket med overlegg, men for å bevise det må vi finne de riktige dokumentene i det russiske eller tyske militærarkivet, forteller professoren.

For et par år siden møttes Suprun og Olsen på et hotellrom i Tromsø. Der bekrefter Suprun ovenfor Olsen at han har sett dokumentene som kan bevise at mannskapet på «Nor» ble fraktet til Russland. Han kunne ikke vise dokumentene til Olsen fordi de var konfiskert av FSB.

Overraskende funn

I fjor kom det som kan beskrives som et gjennombrudd i Olsens leting etter faren. Etter flere års leting i norske og russiske arkiver finner han et brev i det Norske Riksarkivet. Det er fra ordføreren i Båtsfjord som er datert til mai 1946, altså bare noen uker før lensmannen i Vardø konkluderer med at mannskapet på «Nor» hadde omkommet på havet.

– Brevet er sendt fra Ordføreren til Utenriksdepartementet. Der står det at han kjenner til en tidligere russerfange fra Kvænangen i Nord-Troms som hadde kommet hjem og fortalt at han hadde møt to nordmenn i fangeleiren i Ural. De to nordmennene hadde fortalt at de hadde blitt fanget på øst-finnmarkskysten i 1943 sammen med fire andre. De hadde blitt fraktet over til Russland i to forskjellige ubåter.Det som får hårene på armen til å reise seg er at disse to fangene hadde samme navn som to av dem som var om bord på båten «Nor,» forteller Olsen engasjert.

Bauta i Båtsfjord

Minnesmerket i Båtsfjord for de seks som forsvant med fiskebåten 'Nor. '

Foto: Forsvarets museer

– Ansvarsfraskrivelse

Flere ganger har Hans Edvard henvendt seg til forsvarsdepartementer for å få hjelp med letingen. Han mener norske myndigheter har et ansvar for å klare opp i forsvinningen fordi mannskapet på «Nor» var ute i tjeneste for det sivile luftforsvar. Råveden som «Nor» skulle hente i Makkaur skulle nemlig brukes til å bygge tilfluktsrom, ifølge Olsen.

Departementet vil heller ikke gi pengestøtte til Olsens arkiv-søk, derimot tilbyr de Olsen å oversette russiske dokumenter for han.

– Ansvarsfraskrivelse kaller jeg det. De vil ikke ta sin hånd borti denne saken. Hva motivet er for det, det vet jeg ikke, sier Olsen.

Håper på flere svar

Etter at Hans Edvard Olsen fant «Ordførerbrevet» i fjor har han ikke funnet flere spor. Han har nå søkt om tilgang til det russiske nordflåtearkivet i St. Petersburg. Der håper han at professor Suprun kan hjelpe han med å finne de siste brikkene i puslespillet som har tatt over ti år å løse.

– Det er veldig usannsynlig at jeg finner ut hva som skjedde med min far etter at krigen var slutt, i hvert fall hvis jeg ikke får tilgang til nordflåtearkivet. Jeg tør å håpe på at jeg finner flere svar på hva som faktisk skjedde med «Nor» og mannskapet.