Hurtigruten fikk beskjeden kun uker før MS Spitsbergen skulle starte den 15 dagers lange turen fra Tromsø til Frans Josefs land, via Murmansk nordvest i Russland.
Det var Klassekampen som først omtalte saken.
– Vi stiller oss uforstående til avgjørelsen som er tatt på russisk side, sier kommunikasjonsdirektør i Hurtigruten, Anne Marit Bjørnflaten.
– Dette kom veldig overraskende på
Bjørnflaten forteller at Russland over flere år har signalisert at de vil legge til rette for økt cruisetrafikk i nordområdene, spesielt i russisk farvann.
– Vi har hatt en god dialog med russiske myndigheter over lang tid om seilingene og alle detaljer har vært på plass. Derfor kom dette veldig overraskende på.
Skipet oppfyller alle kravene til polarkoden og har tillatelse til å seile i disse områdene i Arktis.
– Så dette er uvanlig. Vi har ikke opplevd dette før.
Avslaget kommer samtidig som Russland bygger opp militære baser nordøst i Barentshavet og gjennomfører en stor militærøvelse langs kysten av Norge.
– Vi har også fått opplyst at det skal være russisk øvelsesaktivitet i selve området vi skulle seile gjennom.
De om lag 250 kundene som hadde kjøpt turen, som kostet rundt 58.000 kroner per passasjer, blir kontaktet og tilbudt kompensasjon.
– De vil også få tilbud om å være med på andre seilaser med oss. Vi beklager ulempene dette medfører for gjestene våre som hadde gledet seg til en helt spesiell reise, sier kommunikasjonsdirektøren.
– Har blitt et strategisk viktig område
Seniorforsker ved NUPI, Julie Wilhelmsen er imidlertid ikke overrasket over at russerne nå nekter Hurtigruten å seile. Hun mener det har en tydelig sammenheng med det større maktpolitiske bildet.
– Dette må sees i en bredere kontekst. Arktis har vært en region preget av samarbeid, men det har skjedd et tydelig skifte de siste fem årene. Området blir nå sett på som et mye mer militærstrategisk område, sier hun og peker på den militære oppbyggingen og prioriteringen av Arktis de siste årene.
Seniorforsker ved NUPI, Julie Wilhelmsen er ikke overrasket over innreiseavslaget.
Foto: Christopher Olssøn–Det som tidligere har vært et område preget av sivile interesser og fokus på ressursutnyttelse blir nå sett på mer som et strategisk område, sier hun og legger til;
– Det fører til en helt annen interaksjon mellom stormaktene i området, og får konsekvenser slik som i dette tilfellet. Hurtigruten blir ikke bare sett på som et sivilt skip, men et fartøy som potensielt kan utnyttes for militære formål, for eksempel vestlig etterretning.
MS Spitsbergen skulle seile fra Tromsø til Frans Josefs land, via Murmansk nordvest i Russland.
