Av: Bengt Nielsen, Sissel Wessel-Hansen og Yngve Olsen Sæbbe, Nordlys
– Det finnes mange sykehjemsbeboere som ikke har vært utenfor døra på mange måneder. Regelverket må konkretiseres slik at eldre sikres frisk luft og aktivitet, sier pasient- og brukerombud i Troms, Odd Arvid Ryan.
I dag stiller det norske samfunnet strengere krav til daglig aktivitet og mosjon for våre hunder, enn vi gjør for frisk luft og aktivisering for våre eldre på sykehjemmene. Den siste veilederen om hundehold fra Mattilsynet går langt mer detaljert til verks enn retningslinjene for eldre på sykehjemmene.
– Dette er overhodet ikke tilfredsstillende. I dag er det generelt altfor liten bemanning på sykehjemmene. De ansatte har ikke tid til å sørge for at beboerne kommer seg ut jevnlig. Mange av våre medlemmer går hjem fra jobben med dårlig samvittighet, sier Ragnhild Hakkebo, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Tromsø.
– Jeg blir veldig provosert av at man bare lar eldre mennesker, som har bygget opp landet vårt, sitte innestengt på mange sykehjem. Nærmest stuet bort. Det er sånn jeg føler det, sier Hakkebo, og har et budskap til politikerne:
– Øk grunnbemanningen på sykehjemmene.
På Sør-Tromsøya sykehjem i Tromsø er enhetsleder Johan Robertsen krystallklar:
– Innenfor standard drift av sykehjem, både hos oss og ellers i Norge, er det ikke grunnbemanning som gir rom for å systematisk planlegge for å ta beboerne med ut.
– Dette handler ikke om å få frisk luft, men muligheten for å gi våre beboere opplevelser utenfor sykehjemmet. At de føler at de er en del av samfunnet.
To turer om dagen
I parken utenfor kunstforeningen i Tromsø, stikker spanielen Remus snuten i den regnvåte bakken. Eier Leiv Espejord har rundet 81, og er ute på tur med sin firbeinte venn. To ganger daglig må hunden luftes. For pensjonisten Leiv handler dette ikke bare om mosjon, men om opplevelser:
Alt han får se på de daglig vandringene. For eksempel ørna han så hang i lufta langt over fjelltoppene her om dagen.
– Det er sjelden jeg ser hval, men her om dagen så jeg fem hvalfinner i sundet, sier Espejord.
Han liker ikke det han hører; at samfunnet stiller strengere krav til hundehold enn til aktivisering og uteopplevelser for de eldre på sykehjem.
Men han er klar over det:
I dag er Leiv Espejord en aktiv pensjonist med mange interesser og et stort engasjement som frivillig i TIL. En gang i framtida kan det hende han må flytte fra hjemmet sitt på Mellomvegen i Tromsø. Tanken på at han da ikke skal få komme seg ut i frisk luft, er ingen god tanke.
– Det ville vært en katastrofal omveltning, sier Espejord.
Konkrete krav
I fjor kom en ny veileder om hundehold i Norge. Den statlige veilederen fra Mattilsynet stiller konkrete og detaljerte krav til hva som er godt hundehold.
«Hunden skal mosjoneres og aktiviseres daglig, slik at den får dekket sitt behov for sosialt samvær og fysisk og mental aktivitet. Hunden skal luftes minimum tre ganger daglig for å gjøre fra seg. Unge, eldre og syke hunder som kan ha problemer med å holde seg lenge må derfor luftes oftere slik at de slipper å gjøre fra seg på oppholdsstedet.»
For eldre på sykehjem finnes ikke en slike detaljerte regler for aktivisering, frisk luft og mosjon. Verdighetsgarantien, Regjeringens forskrift som skal sikre grunnlaget for et godt tjenestetilbud for eldre, inneholder ingen konkrete krav til tilgang til frisk luft og mosjon for eldre på institusjon.
I paragraf 3 står det derimot at det skal legges til rette for at beboerne skal sikres «Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene.»
I kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenestene står det at kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet ivaretas.
– Men verken kvalitetsforskriften eller verdighetsgarantien sier konkret hva det innebærer. Det er tydelig at innholdet må konkretiseres, sier pasientombud Odd Arvid Ryan til Nordlys/NRK Troms.
– Noe meningsfylt å våkne opp til
I et oppholdsrom på Sør-Tromsøya sykehjem roser Harald Johnsen (85) de ansatte for den jobben de gjør. Han er pårørende, og kona Marit Kvitnes Johnsen (82) er en av beboerne på hjemmet.
– Under de rådende forhold gjør de ansatte det de kan, men det ville vært kjekt å få en økt bemanning her på hjemmet, mener Johnsen.
Han er regelmessig på besøk. Tar kona med på trilleturer i rullestol ute når det er vær til det, og da helst i nærområdet.
– Jeg ser på hennes reaksjon at hun synes det er flott å komme seg ut.
– De ansatte har ikke tid til slikt, det er helst pårørende som må bidra til at beboere får komme seg litt ut, konstaterer han.
Rundt bordet sitter også Wenche Hansen, som arbeider som fagleder kultur på hjemmet. Har ansvaret for å arrangere turer og aktiviteter for beboerne. Det skjer mye på den fronten. Aktiviteter, konserter.
Men det kunne vært så mye mer. Hvis de hadde vært folk nok. Hvis staben hadde vært større.
– Vi har mange muligheter, og kan legge til rette for så mye, men så lenge vi ikke har armer nok til å bringe beboerne til aktiviteter, så får vi ikke utnyttet mulighetene. Bare det å ha tid til å sette seg ned og ta en kopp kaffe og prate med beboerne, betyr mye.
Turer ut av institusjonen er jo utrolig viktig for beboerne.
– Det er viktig for beboerne å ha noe meningsfylt å våkne opp til. Å ha noen gode opplever gir matlyst, bedre helse og livskvalitet, mener Wenche Hansen.
– Alt er egentlig lagt til rette for at man kan gjøre veldig mye, men vi mangler de ekstra hendene.
Hun utfordrer også politikerne. De som sitter på pengesekken.
– Foran hvert valg går partiene ut og sier at de vil prioritere eldreomsorgen. Men min erfaring er at det ikke skjer noe. Tvert imot blir hverdagen bare strammere og strammere for dem som jobber her.
Faste bestemmelser
– Det burde være mer faste bestemmelser for hva man kan forvente seg som beboer på et sykehjem, mener Arnljot Næss, 78 år gammel og nestleder i eldrerådet i Tromsø.
– For min egen del har jeg sagt at når jeg kommer i alderen at jeg må ha sykehjemsplass, vil jeg heller i fengsel. Der er jeg sikret enerom og krav på «lufting».
Han sier dette med et lite glimt i øyet, men grunnlaget er alvorlig nok.
– Poenget mitt er at vi i samfunnet ikke har et system som sikrer livsutfoldelse for de eldre på sykehjem. Det er jo viktig å ha tilbud om å komme seg ut på tur. For å få litt andre opplevelser og andre inntrykk enn man får ved å sitte inne mellom fire vegger, sier Næss. Han ønsker seg derfor mer klare regler for sykehjem på dette området.
Han understreker at dette ikke er en kritikk av de ansatte på sykehjemmene. De gjør det de kan.
Sommerprosjekt
Men bildet er ikke svart-hvitt. Det er nyanser. Som på Sør-Tromsøya sykehjem. Om sommeren får beboerne et unikt tilbud om uteaktiviteter og turer, som følge av Ungdomsprosjektet til Tromsø kommune.
– Fabelaktig. De ungdommene er gull verdt, mener pårørende Harald Johnsen.
– Gjennom prosjektet har vi hatt ungdommer i sommerjobb her, og det har hatt kjempestor betydning. Minibussen vår har gått i skytteltrafikk, med turer til Bryggejentene i Ersfjord, Sommarøya, og til byen, blant annet, forteller Johan Robertsen.
Men i høst kommer hverdagen tilbake. Med en grunnbemanning som ikke gir rom for å tilby beboerne jevnlig frisk luft og turer.
– Vi er helt avhengige av aktive pårørende, frivillige organisasjoner og folk som er i praksis hos oss, for å kunne gi de eldre et bedre sosialt liv og frisk luft, sier Robertsen.
Noen eldre og pårørende har tatt saken i egne hender:
De kjøper lufting og aktivisering hos private aktører. Pris: Mellom 4–500 kroner timen.
– Etterspørselen har økt, bekrefter driver av Tromsø Private Omsorgstjeneste, Trude Wester.
Men hun sier "luftingen" er langt mer enn å bare komme seg ut.
– Vi tilpasser aktivitetene til den enkelte ut fra hva de er interessert i. Om noen er interessert i kultur, tar vi dem med på kulturelle opplevelser og slikt, utdyper Wester.
På det kommunalt eide og drevne Sør-Tromsøya sykehjem ville en økt bemanning gi helt nye muligheter, ifølge enhetsleder Johan Robertsen. Sykehjemmet har 9 bogrupper med i alt 90 plasser. Robertsen mener at økt bemanning ville gi helt nye muligheter.
– Ni ekstra årsverk her på sykehjemmet ville skape en helt ny hverdag for beboerne våre, sier han, som sender en utfordring til lokalpolitikerne i Tromsø:
– Jeg inviterer politikere til å være et døgn på en skjermet bogruppe for demente her på sykehjemmet. Da vil de få et godt inntrykk av hvordan det er å være innestengt på en institusjon.