– Når jeg reiser alene kommer jeg mye mer i kontakt med folk og kulturer, sier 26 år gamle Rachel Newman som har holdt seg i Senja-fjell de siste dagene.
I varm ettermiddagssol møter NRK henne i Tranøybotn der hun har lånt ei seng hos Mari Ann Grønås.
De siste tre årene – bare avbrutt av åtte måneder hjemme for å besøke familien og jobbe litt – har hun reist som backpacker, ryggsekkturist, i New Zealand, Australia, Sentral-Amerika, Europa og nå Nord-Norge.
I forrige uke ble hun plukket opp haikende på Senja og har bodd i telt ved Ersfjordstranda og blant annet klatret til topps på Senjas høyeste fjell, Breitinden.
– Jeg elsker Senja, her er små plasser og lite folk. Og naturen da!
Jobber for kost og losji
Etter noen dager kom hun til Mari Ann Grønås i Tranøybotn og der bodde hun noen dager før turen gikk videre til Lofoten.
– Jeg reiser sakte, sier hun. Og hun bruker nettsteder for å finne seg en sofa eller ei seng, men også småjobber. For fire timers jobb kan hun få overnatting og mat. Slik kan hun klare seg i land som Australia og Norge med høye priser.
På sine reiser møter hun mange – også folk over 50 – som har brutt opp og vil leve et annet liv.
– Mange amerikanere er lei av det vanlige livet, selger huset sitt og reiser ut uten returbillett, forteller hun.
Vil registrere ryggsekkturister
– Vi har ikke tall for hvor mange disse turistene utgjør, sier Line Miriam Sandberg, reiselivssjef på Senja.
De som bor i telt eller kjører rundt i bobil og ikke bruker overnattingsstedene, blir ikke fanget opp av offentlige statistikker over turister i Norge. Sandberg opplever at denne gruppen øker og viser blant annet til ei 70 år gammel australsk kvinne som var innom turistinformasjonen på Finnsnes. Hun reiser til og med uten mobiltelefon.
Sandberg håper NHO reiseliv og Nordnorsk reiseliv får til en måte å registrere ryggsekk- og bobilturistene.
Imens haiker amerikanske Rachel videre til Lofoten, for å jobbe litt og gå i nordnorske fjell.
