Hun har den vanskelige oppgaven med å få Donald Trump til å ta klima på alvor

Hopp til innhold

71 år gamle Ulmer er mangeårig politiker for Det demokratiske partiet fra Alaska. En delstat som, på lik linje med resten av Arktis, merker klimaendringene tydelig.

– Vi lever med klimaendringene, vi ser dem og vi erfarer dem. Vi har hus som tipper, og veier som sprekker opp. Dette er ikke i fremtiden, det er nå, sier Ulmer.

– Akkurat nå, i Alaska, ser vi flere små bygder på nordvestkysten som kanskje må flytte som konsekvens av permafrost og erosjon langs kysten, forteller Ulmer.

I 2011 ble hun leder av Den amerikanske arktiske forskningskommisjon (USARC), en kommisjon som ble opprettet av Kongressen, blant annet for å gi råd til presidenten, kongressen og føderale myndigheter om Arktis.

Denne uken besøkte hun Tromsø og Arctic Frontiers-konferansen, og kunne blant annet fortelle om utfordringen med å få en av verdens mektigste menn til å lytte.

Stillhet

Det var tidligere president Barack Obama som ansatte Ulmer i USARC i 2011. For nøyaktig to år siden ble Donald Trump innsatt som USAs president.

– De forskjellige regjeringene har hatt forskjellig appetitt for denne type informasjon, forteller Ulmer.

– Under de åtte årene med Obama var mange i regjeringen svært bevisst på viktigheten av Arktis som et sentralt område for å lære om hvordan klima påvirker samfunnet. De jobbet med å gjøre denne type informasjon mer tilgjengelig. Men med den nåværende regjeringen har det blitt en mye mer stille dialog, sier Ulmer.

Dette til tross for at hun oppfatter at amerikanske medier de siste 10 årene har blitt langt mer opptatt av Arktis, noe hun mener skyldes blant annet økende temperaturer og krympende havis. Det er i Arktis oppvarmingen skjer raskest.

Et blandet bilde

Siden Donald Trump ble president har han trukket USA ut av Parisavtalen, kalt klimaendringene en bløff og beskyldt klimaforskere for å ha en politisk agenda. For å nevne noe.

Men Ulmer forteller også det ikke er slik at hele Trump-regjeringen ikke bryr seg:

– Det er absolutt deler av regjeringen som er bevisste på utfordringene, for eksempel Forsvarsdepartementet, som har militære baser og utstyr som trues av flod og økt havnivå. De er også bekymret destabiliserte, internasjonale geopolitiske bånd på grunn av klimaendringer, sier Ulmer.

– Hvor vanskelig er det egentlig å nå frem med forskning og råd?

– USARC fortsetter å jobbe med de personene i regjeringen som er åpen for ny informasjon, og som er villig til å prøve å forstå.

Mæland: – Verden har våknet

På Arctic Frontiers-konferansen var Ulmer blant annet med i en paneldebatt med Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Han kaller klimapolitikken fra Trump velkjent, men trekker frem det han opplever som positivt.

– Det skjer mye på delstatsnivå i USA. Det skjer mye i ulike byer. Og det er ikke noen tvil om at mange amerikanske bedrifter ligger helt i front på å utvikle den teknologien og de nullutslippsløsningene vi trenger i fremtiden, sier han.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland var også i Tromsø denne uken. Hun ønsker ikke å kommentere USAs tilnærming til klima og Arktis, men sier hun generelt opplever en internasjonalt økende bevissthet.

– Det handler både om klima og miljø, men det handler også om internasjonal politikk, sier Mæland.

– Det er mer krevende å leve og bo i nord, og et større ansvar. Vi er sårbare, og det må vi ta på alvor. Der har nok verden våknet, sakte, men sikkert.

Glad for Trump-ansettelse

Foreløpig er ikke interessen for Arktis like stor i USA som Frances Ulmer skulle ønske. Selv om den nordligste delen av Alaska ligger lenger nord enn Nordkapp, mener hun amerikanerne flest bærer langt mindre identitet som nordbeboere enn det for eksempel nordmenn gjør.

Årsaken, mener hun, er at en svært liten andel av amerikanerne bor i Arktis.

– Det er derfor mye vanskeligere for oss i Alaska å løfte frem disse temaene for resten av befolkningen, enten de er politikere eller andre, forteller Ulmer.

Samtidig aner hun håp. Ulmer trekker fram at president Trump i år har ansatt en vitenskapsrådgiver. Dette er noe amerikanske presidenter har hatt nesten sammenhengende siden 1941, men som Trump frem til for to uker siden har stått uten.

– Uten denne personen har det vært vanskelig å ha den dialogen man ønsker med presidenten og Det hvite hus, om vitenskapssaker, sier Ulmer.

Hun er derfor glad det har skjedd noe i kretsen rundt Trump.

– Jeg tror han vil bemanne opp kontoret for vitenskap og teknologi, noe som kanskje kan føre til muligheter for mer dialog – at vi flytter oss fra stillhet til mer aktivitet, sier Ulmer, og legger til:

– Jeg er håpefull.

LES OGSÅ: