Hopp til innhold

Høie nekter å gå tilbake i luftambulanse-krisen

Fly har stått på bakken, inhabilitet i ledelsen i Helse Nord, pasienter og helsearbeidere som frykter for sikkerheten. Det var bare noe av det Bent Høie måtte redegjøre for på Stortinget i dag.

Bent Høie

FIKK REDEGJORT: Bent Høie forklarte luftambulansesaken fra sitt ståsted på Stortinget i dag.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Jeg ser alvorlig på situasjonen. Natt til lørdag 28. april sto alle flyene på bakken. Det er en vanskelig situasjon, men de ansatte i helsetjenesten har vist seg fra sin beste side. Jeg vil takke alle som står på når slike situasjoner oppstår, sa helseminister Bent Høie i sin introduksjon fra talerstolen på Stortinget tirsdag.

Anbudskonkurransen rundt luftambulansetjenesten har ikke gått like upåaktet hen som Høie kanskje hadde håpet på.

Etter at Babcock vant anbudskonkurransen har ambulanseflypiloter sluttet, flere fly stått på bakken, senest i går, helsepersonellet har ikke følt seg komfortable og pasienter har heller ikke følt seg trygge, eller de har ikke fått den hjelpen de burde fått. I tillegg har en inhabilitetssak preget prosessen. En sak som resulterte at styrelederen i Helse Nord sa fra seg vervet på mandag.

Med andre ord har helseminister Bent Høie en del å svare for når han skal redegjøre for luftambulansesaken i Stortinget i dag.

– Ulovlig å annullere

Partiet Rødt har fremmet forslag om å annullere hele avtalen med Babcock, og la Lufttransport fortsette driften av ambulanseflyene. De ønsker også å gjøre luftambulansen til en statlig tjeneste på lang sikt

Høie mener dette er et dårlig forslag.

– Det er ingenting som argumenterer for dette. Kontrakten med Babcock er inngått på lovlige vis, og kan ikke reverserer uten betydelige kostnader. Babcock har per i dag brukt store summer for å forberede overtalelsen. I tillegg må vi eventuelt betale erstatning for kommende inntekter, sier Høie.

– Samtidig vil en forlengelse av avtalen med Lufttransport i utgangspunktet være ulovlig. Vi vil heller ikke få de tekniske og beredskapsmessige forbedringene av tjenesten, som jeg er sikker på at vi vil få nå.

Siden etableringen av luftambulansetjenesten i 1988 har tjenesten vært jevnlig ute på anbud. Høie understreket det han mener er klare fordeler ved å ha denne type tjenester ut på anbud.

– Når vi gjennomfører anbud jevnlig, får vi en fornyelse av flyflåten og heving av kvaliteten. Overgangene til nye selskaper har aldri blitt klaget inn eller fått rettslige følger. I tillegg virksomhetsoverdragelse har aldri vært et krav i anbudet, sier Høie.

Kjøper ikke forklaringen

Bjørnar Moxnes kjøper ikke forklaringen til helseministeren.

– Høie fremstår som en advokat for Babcock, med å hevde at det er ulovlig å heve kontrakten. Når selve premisset ved kontrakten brytes, ved at tjenesten er i ferd med å kollapse, da er det ikke et lovbrudd å bryte kontrakten, sier Moxnes, som bruker utsagn fra de ansatte i akutthelsetjenesten som argument for å gjøre luftambulansen til en statlig tjeneste.

– De sier dagens situasjon er et direkte resultat av at tjenesten settes ut til private aktører. Med jevnlige nye anbud, uten virksomhetsoverdragelse, kaster vi ut kompetansen hver gang det er et nyt anbud. Vi må ta vare på ressursene våre, ikke konkurranseutsette dem.

Luftambulansestriden

KRITISK: Bjørnar Moxnes i Rødt fulgte nøye med på Bent Høies forklaring. Moxnes er svært kritisk til at luftambulansetjenesten skal ut på anbud.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Gammeldags

Moxnes får støtte fra Kjersti Toppe i Senterpartiet.

– Statsråden tar ikke selvkritikk. Han forsvarer anbudsprosessen, og lener seg på helseforetakene. Jeg hadde forventet en større ydmykhet når vi ser hva som har skjedd i denne saken. Det er bare flaks at liv ikke har gått tapt, sier Toppe.

– Når han svarer at det vil bli et bedre tilbud med den nye leverandøren, vil jeg minne om at Babcock ikke vant på kvalitet, men på pris. For oss er det opplagt at avtalen må annulleres, og omstendighetene rundt inngåelse av kontrakten må bli gjennomgått.

Kjersti Toppe (Sp) i vandrehallen da Helseminister Bent Høie (H) tirsdag i Stortinget talte om informasjonssikkerhet i Helse sør-øst.

SKUFFET: Kjersti Toppe (Sp) er overrasket over at Bent Høie ikke tar selvkritikk i forbindelse med anbudsprosessen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Bård Hoksrud (Frp) mener det er gammeldags å snakke om å etablere en luftambulansetjeneste i statlig regi.

– Å bruke denne saken for å fremme et gammeldags syn, hvor staten skal drive alt, er uredelig. Man må selvfølgelig kunne mene noe om denne avtalen, men å gi selskapet som skal ta over neste sommer skylda for problemene dagens operatør har, er ikke akseptabelt. Det er først og fremst selskapet som har ansvaret i dag, som skal gi tilstrekkelig beredskap nå.

Gjentok meningen om Telle

Bent Høie snakket også om saken som oppsto i går, da styrelederen i Helse Nord, Marianne Telle, trakk seg fra sitt verv som følge av at hun har erklært seg som inhabil i sakens videre prosess.

Fra talerstolen gjentok han det han sa om saken på mandag.

– Hun ba selv om å få gå, av hensyn til Helse Nors og resten av styret, og det respekterer jeg, sier Høie.

– Det har ikke kommet fram opplysninger som tilsier at Marianne Telle har deltatt i innkjøpsprosessen på en måte som har påvirket prosessen. Hun har heller ikke fått informasjon som har gitt fordeler til selv eller selskapet hun er ansatt i.

Gjør alt de kan

Olaug Bollestad i KrF understreker at det viktigste nå er å sørge for en tilfredsstillende beredskap fremover.

– Det går ikke an å leve med den usikkerheten i beredskapen som vi har i nå. Helseminister Bent Høie må sikre at befolkningen i landet, særlig lengst nord, ikke blir stående uten kritisk infrastruktur som ambulansefly. Det er totalt uakseptabelt for samfunnssikkerheten, sier Bollestad.

– Det er bra at det settes inn ekstra ressurser. Nå må befolkningens sikkerhet trygges med akutte, kompenserende tiltak.

Bent Høie forklarte hvilke tiltak som er satt inn for å sørge for at beredskapen er så god som mulig.

Han nevnte blant annet at det er etablert et rapporteringssystem, der det hver dag rapporteres om beredskapen på de forskjellige flybasene, slik at de kan sette inn tiltak for å dekke opp for beredskapen dersom noen av ambulanseflyene blir stående på bakken.

Blant annet har Forsvaret satt inn to helikopter i Finnmark, som kan brukes ved behov.

De har også styrket beredskapen på AMK-sentralen i Tromsø, hvor ambulanseflyene styres fra.

Lufttransport driver for øyeblikket med opplæring av 10–12 nye piloter, som vil være i tjeneste i juni eller juli. En del av de rutinerte pilotene brukes i opplæringen. Derfor er det flere hull i vaktplanen til Lufttransport.

Konkurransedyktig lønn

Lønnen til pilotene har også vært et hett tema i denne prosessen.

– Lønnsbetingelsene i lufttransporten har endret seg, de siste årene. Luftambulansetjenesten har vært klar på at lønnsbetingelsene Babcock tilbyr sine piloter er konkurransedyktige med de store kommersielle flyselskapene i Norge. Jeg har full forståelse for at ingen ønsker å gå ned i lønn. Men jeg begrepet sosial dumping, som har blitt brukt i denne saken, er lite relevant, sier Høie.