Hjernen kan ha godt av litt vin

Ved avdeling for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø har man over en 7-årsperiode studert helsa til 5033 personer i den såkalte «Tromsøundersøkelsen» . Et av delprosjektene i undersøkelsen har dreid seg om sammenhengen mellom inntak av alkohol og de kognitive hjernefunksjoner, altså de mentale funksjoner som har betydning for erkjennelse, tenkning og kunnskapservervelse.

Resultatet er oppsiktsvekkende. Moderate mengder vin - rød eller hvit - var assosiert med bedre ytelse og prestasjoner i alle de kognitive testene, både blant menn og kvinner. Med moderat menes i underkant av ett glass vin per dag. Personene som ble testet var i gjennomsnitt 65 år.

Det ble gjort tilsvarende undersøkelse i forhold til inntak av øl og brennevin, men her ble det ikke påvist noen sammenheng i forhold til hjernens ytelsesevne.

• Les også: Beviset du har ventet på
• Les også: - Alkohol er hjertemedisin!

Påvirker hukommelsen

– Våre undersøkelser viser at de som drikker moderate mengder vin fikk bedre skåring på de kognitive testene. Om vin kan være med på å forebygge demenssykdommer som alzheimer er litt tidlig å si, sier stipendiat Kjell Arne Arntzen til NRK.no

Men det er ikke alle som er enig med forskningsrapporten som nå er lagt fram. Rusforsker og lege Hans Olav Fekjær har arbeidet med russpørsmål i over 30 år, og han er ikke imponert.

- Det publiseres ganske mange undersøkelser som viser at moderate vindrikkere er en bedre stilt gruppe enn andre. Men det Tromsøundersøkelsen ikke vektlegger er at denne gruppen ofte har gjennomgående høy inntekt og utdanning, de spiser mindre mettet fett, og i tillegg mosjonerer de mer. Du kan ikke sammenligne to grupper når du vet at en av gruppene er mye bedre stilt.

Mer forskning må til

Til tross for at flere tviler på underesøkelsen mener Kjell Arne Arntzen at rapporten viser sammenheng mellom alkohol og de kognitive hjernefunksjonene.

- Vi kjenner til innvendingene. Vi har justert for flere faktorer i undersøkelsen, blant annet utdanningslengde, fysisk aktivitet, røyking, blodtrykk og kolesterolnivå. Det er imidlertid ikke justert for inntektsgrunnlag og kosthold, og vi kan ikke sikkert utelukke at det er andre faktorer hos de som drikker vin som forklarer resultatene.

Da er det kanskje litt overilt å fastslå at vin er godt for hjernen?

- Mer forskning må til på dette området, men vi tror det er en sammenheng, sier Arntzen.

Men denne sammenhengen ser ikke Fekjær.

- Når man ser at det er så mange forskjeller mellom disse gruppene kan man ikke slå fast at alkohol er den avgjørende faktoren som er bra for hjernen.

Avholdende kvinner scorer dårlig

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene i rapporten dreier seg om kvinner som ikke drikker alkohol i det hele tatt.

– Undersøkelsen viser at personer som ikke drikker alkohol i det hele tatt scorer lavere på de kognitive testene, spesielt hos kvinner. Avholdene kvinner gjorde det dårligere på testene enn kvinner som hadde et moderat inntak av vin.

Med et så stort datagrunnlag som 5033 personer føler Arntzen seg trygg på at funnene er til å stole på.

Personene som deltok i studiet ble testa to ganger, med sju års mellomrom.