Hopp til innhold

Her tilpasses kreftbehandlingen hver enkelt pasient

Ved å analysere kreftsvulsters genetiske materiale kan leger nå bedre skreddersy behandlingen til hver enkelt pasient.

Leger studerer kreftsvulstsers DNA

Patolog Sonja Steigen undersøker kreftsvulstens DNA for å kunne gi pasienter mer presis behandling.

Foto: Marita Andersen / NRK

Merete Paasche er inne til kontroll på sykehuset. Hun har brystkreft, men i stedet for å fjerne svulsten og få cellegift, får hun en litt annen behandling.

– Det blir en mer personlig behandling. Jeg er veldig heldig.

For på Universitetssykehuset Nord-Norge har de nå tatt i bruk en ny metode for kreftbehandling som de håper vil gjøre flere friske.

Studerer kreftens DNA

– Vi trekker ut DNA. Så analyserer vi det og ser etter forandringer i genet. Så vi gjør på en måte ett dypdykk inn i DNAet til svulsten for å se etter forandringer som kan ha betydning for hvordan pasienten skal behandles.

Thomas Berg og Egil Støre Blix

Forsker Thomas Berg og overlege på kreftavdelinga ved UNN, Egil Støre Blix tror behandlingen vil kunne hjelpe flere.

Foto: Hege Iren Hanssen / NRK

Det forklarer molekylærbiolog og forsker Thomas Berg, en av dem som har jobbet med å utvikle den nye metoden.

Ved å gå inn i dypet av kreftsvulsten sitt DNA, eller genmateriale, kan man forutsi hvilken behandling som vil ha mest effekt hos den enkelte pasient.

Finner best mulig medisin

– Hvis vi kan gi så presist svar på hvordan svulsten er og hvilke egenskaper den har, så kan man få medisiner som passer best mulig til denne svulsttypen. Persontilpasset, eller en svulsttilpasset medisin.

Det sier patolog Sonja Steigen. I mikroskopet studerer hun det som i utrente øyne er svarte prikker og mønster. Men det hun ser er kreft.

Kreftsvulst gjennom mikroskopet

Slik ser kreftsvulsten ut gjennom mikroskopet.

Foto: Marita Andersen / NRK

Instrumentet de bruker for å trekke ut DNA fra svulster har tidligere kun blitt brukt i forskning, men etter en omfattende kvalitetssikring har man nå også tatt det i bruk for å kunne diagnostisere pasientens prøver.

Håper å unngå senskader

– Vi tror vi kan få flere folk friske. Behandlingen blir mer presis slik at vi også kan unngå unødvendig behandling. Pasienter kan for eksempel få senskader av cellegift. Med en mer treffsikker behandling kan vi kanskje unngå det, sier Berg.

Egil Støre Blix er overlege på kreftavdelinga og har siden mars kunnet ta i bruk den mer persontilpassede behandlingen på enkelte pasienter.

– Lungekreft, føflekkreft, brystkreft og tarmkreft er eksempler på kreftsykdommer som vil benytte denne genteknologien til å gi viktig tilleggsinformasjon med tanke på både prognose og type behandling.

Mildere behandling

Merete Paasche

Merete Paasche er glad for å kunne få behandling som er mer tilpasset henne.

Foto: Marita Andersen / NRK

Legene har som mål å kunne bruke metoden til flere krefttyper, og flere sykehus i landet jobber nå med å få på plass behandlingsmetoden.

For Merete Paasche gir metoden håp om å bli helt frisk.

– Mange spør hvorfor jeg ikke bare fjerner svulsten. Jeg velger å gjøre noe som kanskje ikke er så skadelig for kroppen i ettertid. Den tradisjonelle kreftbehandlingen er kjempetøff, og noen får mange plager i ettertid. Så jeg vil prøve ut nye ting som dette.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark