Her skaper den sultne isbjørnfamilien trøbbel for forskerne

Isbjørnene hadde tatt turen fra havisen og inn på land på grunn av matmangel. Mens de tidligere ble mette på sel, har den smeltende havisen satt en stopper for dette.

For nå finner ikke lenger isbjørnene selen liggende på isflakene slik de er vant til. Når det ikke blir sel til middag, blir isbjørnene tvunget til å lete etter annen mat på land, og det er her isbjørnbinnen og ungen kom til å forstyrre fugleforskerne.

Forskerne fra Norsk Polarinstitutt drev med fugletelling på en holme i Kongsfjorden, da de møtte på den lille familien.

– Vi trakk oss tilbake, og fortsatte ikke arbeidet før bjørnene forlot området, sier sjøfuglforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt.

Det er derimot ikke første gangen isbjørnene kommer i veien for forskernes arbeid.

Nærmer oss en kritisk grense

Den 14 år gamle isbjørnbinnen og ungen er gamle kjenninger av Polarinstituttet. De siste årene er stadig flere isbjørner observert på land, der de leter etter egg og fugleunger som kan erstatte sel-måltidet.

Men dette er ikke helt uproblematisk. For ifølge isbjørnforsker Jon Aars har det aldri levd isbjørner i områder der det ikke finnes sel.

– Sel er bedre mat for isbjørn, og det er godt mulig de er avhengig av sel for å overleve, sier han.

Om dette betyr at isbjørnen er truet eller ikke, er for tidlig å si. Men Aars sier man må regne med at det finnes en kritisk grense for hvor mye mindre is det kan være, for at isbjørnen fortsatt skal kunne klare seg.

Flytter til Russland

Alt i alt gjør den reduserte havisen og matutvalget, at isbjørnene ser mot russiske øygrupper for nye muligheter. Forskerne fra Norsk Polarinstitutt vet nemlig at færre isbjørner går i hi på Svalbard nå enn før.

– Spørsmålet er om isbjørnene får færre unger, eller om de bare går i hi et annet sted, sier Aars.

De har grunn til å tro at isbjørnene går i hi ved den russiske øygruppa Frans Josefs land i Nordishavet, øst for Svalbard.

Om isbjørnene forsvinner fra Svalbard er ikke i seg selv grunn nok til å si at arten er utrydningstruet, men er en indikasjon på at endringene har vært ganske ekstreme, sier Aars.